John Grover UNNTATT OFFENTLIGHET

Postboks 320 (for ikke å bli mediestoff igjen)

5804 Bergen (men bør havne i arkivet likevel)

Bergen 20.3.99

Til KUF

v/ Jon Lilletun

Akersgata 44

Blokk Y

Postboks 8119 Dep.

0032 Oslo

Jeg viser til brev av 11.2.99.

Jeg sender her et par utgaver av DIE ZEIT (magazin, og noen sider

fra avisen). Det har forekommet en tid at jeg har ment å

gjenkjenne elementer av min korrespondanse med offentlige

institusjoner i Die Zeit. I fjor sommer var det i Bergens Tidende

- og nå altså i Die Zeit som distribueres over hele verden. Jeg

ringte i begynnelsen av denne uken til ambassaden i Tyskland for

å høre om de kjente noe til dette. Jeg sa at jeg kanskje trodde

det kunne ha noe med Forskningsrådet og universitetsledelsen i

Bergen å gjøre, og nevnte Hambro, Koch Christensen og Rommetveit.

I Die Zeit denne uken var det en artikkel (vedlagt) om Lofoten

(og dessuten om onde mødre og sjørøvere). Lofoten er omtalt i

brev av 9.2.99 til Løwer, kopi til deg 11.2.99. Jeg gjetter at

man har en artikkel om Lofoten fordi det sto i brevet til Løwer,

og tror ikke at det er å ta i for mye. Die Zeit Magazin er heller

ikke noe særlig å ha: Det ser faktisk ut til at det fokuserer på

min adresse i Bergen. Dikteren Durs Grünbein skriver (side 8) om

fosteret som må forlate 'Asyl und Plazenta', ikke ulikt 'Asyl-

plassen' utenfor huset der jeg bor. I dette huset har forresten

Den norske Bank, hvor universitetsdirektør Kåre Rommetveit sitter

i styret, nylig leiet SEKS HYBLER ('sexy Blair'?) for ‚n måned.

Huseieren fortalte meg dette. De hadde selv oppsøkt huseieren for

å få leie i dette huset hvor jeg bor. Over og ved siden av meg.

Det er sannsynligvis statsminister Blair man har i tankene.

Statsminister Bondevik finner du på side 18: Den 'bankansatte Bob

Willmot' er omtalt - han har dårlige KNEBÅND og har laget en

hjemmeside om dette på Internett, som vises som en glorie over

hodet hans. Denne hjelmen pluss de to nakne knærne skulle vel bli

HJELM-AV-KNEBÅNDET-VIK = Kjell Magne Bondevik. Die Zeit har

sikkert fått hjelp av en intelligent nordmann til å komme frem

til denne konstruksjonen. Ghostwriteren på side 16-17 er

antagelig den som jeg ikke vil være, ifølge mitt brev av 7.1.99

(slutten av brevet) til Hambro, med kopi til deg 11.2.99. Den

omtalte Salzmann sitter og rykker i munnviken med en maskin, og

vice versa. Resten av personomtalene kan jeg bare delvis tolke:

Damen på side 11 ligner temmelig mye på en som heter nesten

identisk det samme som huseier Berstad, og skal vel tjene til å

plukke ut huset ved Asylplassen. 'Pornokongen' s.11 henspiller

antagelig på 'Kong Oscarsgate' som er gateadressen til huset.

Cyber-munkene (trappistene) viser antagelig til trappen opp.

Asyl-mannen på s.12 viser sannsynligvis til ASYLSMAUET som viser

i hvilken ende av huset jeg bor. 'Nussbaum' på s.14 har unektelig

lihetstrekk med den tolkningen av navnet mitt som var tungt

eksponert i Aftenposten 6.mars. Det skal vel være navnet på

døren. 'Ihr Haus', side 15. Så 'ghostwriteren' på side 16, som

vel skal representere meg. Han skal være jurist og heter Hans-

Peter Salzmann: Skal det være jurist Hans-Petter Graver i

Forskningsrådets Habilitetsutvalg og i Senter for Europarett ved

Universitetet i Oslo? Det kommer vel en 'salgsmann' en dag for

å selge elektronisk utstyr som på side 22 ('John'). Så noe Coca-

Cola med musikkautomater på side 17 - hva er dette? Blir jeg

avlyttet? Telenor, som har sitt hovedkvarter på Vestlandet bare

et steinkast opp i bakken, var her i huset for en stund siden og

la inn nye kabler, koblet og sto i. (Jeg slipper ikke inn slike

folk lenger). Deretter Bondevik på side 18 (skal det være '[sexy]

Blair'?), og Cebit HANNOVER (= John Grover?) på side 19, som på

s.22. Hvor det ender opp på s.21 vet jeg ikke, men det ser

unektelig ut til at oppsettet har noe med meg og huset hvor jeg

bor å gjøre, og en slags 'nettverksbro' til et eller annet sted.

Kanskje til England? Eller til Hannover hvor Bergen Museum skal

ha en stor utstilling for Universitetet i Bergen? Det er vel ikke

urimelig å se det i sammenheng med de seks hyblene som Den norske

Bank har leiet for en måned.

Forrige ukes Die Zeit Magazin var ikke stort bedre, og lot til

å bygge på mine titler i British Library som er tilgjengelig på

Internett (under John Grover). Det er omtalt en person 'George

Hamilton' med stigma fra en HAMMERFEST (en av mine boktitler fra

"The Endmorgan Quartet"). 'Hamilton' er et navn fra min 'pilot

study': "No Hamilton will serve you well / as long as you are

named a Grove". Han er avbildet med katter som sover på kamin-

hyllen med noe rødglødende i kaminen - tydeligvis "Cat-Rufus'

earth", bok 3 i "The Endmorgan Quartet" ('rufus' = 'rød'). Mannen

selv tar til seg en slags næring gjennom slange... Jeg har ikke

orket å lese artikkelen, men den er sikkert smekkfull av

lignende.

Uken før det igjen, "Mit Tony auf Jumby Bay Island", en NEGR med

påskriften PARADIESISCH på bildet, som gir JUMBYA-NEGR-OVER =

JOHN BJARNE GROVER (med 'Tony' - det er vel Blair?). Omtale av

en rekke 'Traum-Hotels' omkring i verden - antagelig med

referanse til dette med hoteller i en del av mine brev - jeg

refererer til at Program for kulturstudier i Bergen ble åpnet på

et hotell, osv.

Ikke særlig tvil, synes jeg. Jeg har observert slike ting i Die

Zeit en god stund, og har trodd at det kom fra London ettersom

The Times, ved redaktøren Peter Stothard, har en spesiell rolle

i min "Pilot study for the poetic science", og det har vært en

del slikt i engelske aviser også. Jeg sendte for en tid siden ut

en liten pamflett, ment som en ikke helt ferdig del 3 i denne

pilotstudien, kalt "Mandelson and the Poet Laureate". Den ble

populær som undertekst (for såkalt 'innvidde' i England) i

diverse publikasjoner (Times Literary Supplement, London Review

of Books), og jeg tror det er gode grunner til å anta at den er

undertekst også for den siste skandalen fra Parlamentet (med MP

Diane Abbott som hadde fått anonymt brev med hensikt å sverte

'foreign secretary' Robin Cook). Saken skulle til 'speaker' i

Parlamentet, i passe tid til påske. Reklamen på side 22 i Die

Zeit Magazin ser faktisk ut som ROBIN COOK. Abbott var omtalt i

brevet som en som etterretningen hadde kartlagt med forbindelser

til 'black extremists and drug gangs', hvilket antagelig bare er

en omskrivning av mitt navn (JUMPER NEGRO OVER og JUNK ROVERs).

Brevet var datert 24.februar, den siste datoen i bok 2 i min

kvartett i parallell med det siste kapitlet fra Lukas-evangeliet

(etter himmelfarten). Bok 3 starter 1.mars og returnerer til

begynnelsen av kapittel 22. Det første diktet i denne bok 3 lot

til (muligens) å ha vært mal for førstesiden i The Times i en del

uker i fjor høst (senhøst, men det kan ha vært lenger) - omtrent

en linje for hver overskrift, tilsammen 8 linjer i diktet. Det

er en del klare tilfelle av referanse til min kvartett. Vedlegger

et ferskt eksempel på referanse til meg og til det aktuelle

komplekset, fra 6.mars, inkludert en artikkel av Matthew Parris

med eksempel fra Norge og statsministerens (Brundtlands) sønn.

Det var den samme dagen (6.mars) som Aftenposten var full av

referanser til mitt navn (Junk Lover, Junk Røver, Drunk Lover,

Unger ver, Ungarn, Ung Røver osv osv). Dette var også dagen

etter NFR's konferanse om symbolsk makt i Norge på Hotell Plaza.

Temaet for denne konferansen har unektelig en del å gjøre med

mitt brev til Maktutredningen fra i fjor sommer (dere har fått

kopi av dette), og Program for kulturstudier og Meyers "Det Nye"

henger også sammen med min "Pilot study for the poetic science":

Pilotstudien inneholder en prosjektbeskrivelse som jeg sendte til

NFR sommeren 1997 - den ble stjålet og kopien ble senere avvist

samme dag som Meyer ble forfremmet til professor i Bergen, en tid

før hun sendte inn sin egen søknad som iflg. sammendraget lignet

ikke lite på min. Det er denne pilotstudien som har en viss

tilknytning til The Times og Stothard. Se forøvrig siste utgave

av NFRs FORSKNING, hvor Meyer er omtalt med en kunsthistorisk

analyse av et bank-flagg fra 1985 (ti år før hennes doktor-

grad...) ved siden av et oppslag om BANDITT-UNGER, dvs. den

vanlige om RØVER-UNGER = John Grøver.

Min hypotese: The Times (og andre publikasjoner) er en del

interessert i min "The Endmorgan Quartet", og Die Zeit har fulgt

opp dette. Die Zeit har så innhentet personopplysninger om meg

fra Norge og har snublet over Forskningsrådet som ikke klarte å

holde fingrene unna. Eller enda verre: Forskningsrådet har aktivt

gått ut med dette prosjektet og min identitet etter at de mottok

(og 'stjal' fra sitt eget arkiv) min søknad i 1997 før de inn-

vilget Meyers. Universitetsledelsen i Bergen (Koch Christensen,

Rommetveit) har blitt involvert, muligens sammen med Telenor og

kokrim, som de har så gode forbindelser med. Sakene har fått

litt mer dimensjoner, og det er en viss kontakt mellom de

europeiske avisene (og muligens andre medier) som gir en viss

politisk innflytelse (symbolsk makt) ved å bruke mine person-

indekser og mitt arbeid som undertekst. Opplegget med Abbott og

Cook i England er eksempel på hva det kan bli av slikt. (Jeg vet

ennå ikke hva som er den faktiske saken der - men den ser slik

ut).

Dette er selvsagt håpløse tilstander for meg. Mitt vitenskapelige

og litterære arbeid er seriøst og ment for utgivelse og lesning

på ordinært vis, ikke til slikt medietull som jeg er motstander

av. Det er antagelig for mye nybrottsarbeid til at f.eks.

Forskningsrådet eller UiB kan klare det, og jeg ser på disse

merkelig reaksjonene som en immuniserings-strategi mot det

virkelige innholdet i mine arbeider.

Jeg ber om at KUF (og evt. andre departementer) finner ut av

dette og rydder opp. Dersom f.eks. Den norske Bank ved Rommetveit

deltar i medie-opplegget for å sitte på med meg i en luftbro til

England er det vel tvilsomt om Rommetveit er egnet for sin

stilling. Han brukte sin innflytelse til å få min doktor-

avhandling underkjent i kollegiet - det gir vel bedre sitteplass

når de skal 'på lufta' med mine personindekser etterpå. Det samme

gjelder vel Christensen. Underkjenningen av min doktorgrad hadde

ikke noe fornuftig faglig grunnlag, og var vel en del av samme

bilde.

I går ringte jeg til Francis Sejersted fra Telefonsentralen i

Bergen sentrum. Jeg har ringt en del ganger uten å få svar. En

dame tok telefonen og sa at Sejersted har flyttet over til

justisdepartementet (tlf. 22 24 53 93). Jeg spurte om han

fremdeles er leder av TMV-senteret, men hun sa at det skal komme

ny leder. Jeg spurte hva han heter og hun sa han heter Tian

Sørgård. "Stian?" "Nei, Tian". Jeg trodde det først, men fant

lett TIAN SØRGÅRD --> ANTI GRØVER --> NEG GRØVER etterpå. Med den

overraskende jumpingen over til justisdepartementet får man

JUMPER NEG GRØVER --> JOHN BJARNE GRØVER. Dersom det ikke er

riktig at Sejersted har flyttet dit (det høres ikke særlig

sannsynlig ut), er det Telenor som avlytter boksen i Telefon-

sentralen (jeg bruker som regel den boksen, og har ikke selv

telefon), mikser linjer og bryter inn for å fortelle slikt som

dette. Det er i så fall meget alvorlig. Det kan også hende at hun

bare ville fortelle meg at det foregår, evt. for å få det til å

ligne på historien i mitt forrige brev, den om telefonboksen oppe

i bakken. Uansett er koblingen Christensen/Rommetveit/Hambro og

Telenor ikke særlig lovende. Man bør, hvis du spør meg, ikke la

'oppleggsfolk' få kontroll over kommunikasjonen slik at den kan

brukes politisk. - La meg også nevne at jeg for noen dager siden

forsøkte å finne ut av hva som er kokrims og Inger Marie Sundes

rolle i sammenhengen. Jeg ble henvist til Anne-Liv Jacobsen i

Justisdepartementet, men straks jeg hadde begynt å legge frem

saken begynte hun å smatte, la fra seg røret og var borte en

liten stund (på do, kanskje) før hun kom tilbake. Hun ville ikke

forstå problemstillingen min. "Hvis du mener at det har

forekommet noe ulovlig må du anmelde forholdet til politiet i

Bergen", var svaret.

Det har også vært knapt med post en tid, og det var en periode

hvor det var litt for mange åpnede brev. Postsorteringen er enig

i at det har vært mer enn normalt av slikt, selv om det kanskje

kunne være maskiner som har skylden.

For ordens skyld: Jeg er ikke interessert i å være med i teater

med politi eller etterretning. Diane Abbott ble i det omtalte

brevet oppfattet av etterretningen som å være i kontakt med

'black extremists and drug gangs', men jeg vil altså ikke

involveres i opplegget i Parlamentet. Min bok "The Endmorgan

Quartet" har stort sett en tekst for hver dag i året - en slags

'Filofax', med andre ord. Oppslaget i The Guardian antyder at

etterretningen er involvert. Det har vært en del typer som henger

omkring huset hvor jeg bor i Bergen - de sitter i biler eller

står utenfor og lar meg forstå at det har med meg å gjøre på en

eller annen måte. Vennligst pakk ned slike skruer og la meg

arbeide i fred med mine ting. Og la meg få vite hva som har

foregått. Hvis Forskningsrådet eller UiB holder på slik må det

selvsagt stanses.

Jeg ble forresten innkalt til Arbeidskontoret Bergen Sentrum i

uken når Forskningsrådet hadde konferansen om symbolsk makt (jeg

er fremdeles arbeidsløs). De ba meg levere en liste over

stillinger jeg hadde søkt (antagelig for å gi den videre til

universitetsledelsen i Bergen slik at de kunne være 'behjelpe-

lige'). Jeg leverte et brev hvor jeg avsluttet med at det mest

fornuftige er å gi meg et statsstipend (evt. garanti-inntekt).

Da slipper jeg å havne i institusjonssuppene (det er nå nesten

ikke mulig for meg å være i kontakt med en institusjon uten at

den begynner å 'klå') og kan fortsette konsentrert med mitt

kreative arbeid, både vitenskapelig og litterært, uten å bli

stanset av de paradigmebevarende institusjonene. Da har jeg

fremdeles mye å gi.

Med vennlig hilsen,

John Grover