'Rosens triangel' by stanzas
John Bjarne Grover
This file is made for convenient lookup in this article - by the following permutation scheme described in volume 4 pages 1216-1223:
|
Det hender i rosens triangel, i menneskets psykiske form, at gudenes engle-mangel synes som havet i storm |
It happens in the rose's triangle, in the form of humanity's psyche, that the gods' shortage of angels is seen like the ocean in storm |
|
som stilner og langsomt kommer tilbake en annen gang når våren har blitt til sommer i teknologiens sang. |
which calms down and slowly comes back at another time when the spring has turned into summer in the song of technology. |
|
Da samler den seg til en gåte i sjelens nederste kant: Rosens triangel-måte som øyets bevissthet fant. |
Then it gathers to a riddle in the lower edge of the soul: The rose's triangular way which the eye's consciousness found. |
|
Der mennesket søker sin make for å bli helhet igjen flyr det en engel mot taket for å forstå en venn |
Where humans search for a mate in order to get whole again an angel flies towards the ceiling/roof in order to understand a friend |
|
som formen av hjertets vinning, en strek som i tusendefold tvinner seg rundt sin tvinning som coilens ironiske skjold. |
as the form of the heart's gain/reel, a stroke which in thousandfold curls/twines around its curl like the coil's ironic shield. |
|
Det klinger av bronse i luften, en enklang som søker sitt rim før tanken har gjort den rusten og måken har blitt sublim. |
It clangs from bronze in the air, a unison which searches its rhyme before the thought has made it rusty and the gull has turned sublime. |
|
Det finnes et bilde på veggen. Du dekker det til med puss. Det er kirken som har det i leggen som stolene i en buss. |
There is/exists a picture on the wall. You cover it with plaster. It is the church who has it in its calf like the chairs in a bus. |
|
Det er skjult i signalenes væren, i bølgenes sykliske form, slik tankene finnes i hæren i fantasienes norm. |
It is hidden in the signals' being, in the cyclic form of the waves, like the thoughts exist in the army in the norm of the fantasies. |
|
Når lyset faller fra solen i fantasienes kveld kaster det skygger mot kjolen, dens livs vev: Fortell, fortell! |
When the light falls from the sun in the evening of fantasies it throws shadows against the dress, its weft of life: Tell/narrate, tell/narrate. |
|
Symbolene finner sin hake slik tegnene finner sin rest: En FI på et felt i taket ligner jo på en hest! |
The symbols find their hook/chin like the signs find their remainder/rest: A FI in a field in the ceiling does resemble a horse! |
|
Det er i menneskets væremåte en diskontinuitet: En maskin som roper om hjelp, en flåte som synker i egen lét. |
There is in the humans' way of being a discontinuity: A machine that cries for help, a raft that sinks in its own light-quality. |
|
Hvor dypt må vi lete i tiden for å finne hvor ånden blir til - et hulk - og en svane siden - den heraklitiske ild? |
How deeply must we search in time to find where the spirit arises - a sob - and a later swan - the heraclitean fire? |
|
Når dagens tumulter stilner, og en firfisle klatrer i treet, og kveldssolens rødme mildner der stanser jeg opp på et sted |
When the tumults of the day silence, and a lizard climbs in the tree, and the evening sun's reddening turns milder there I halt on a place |
|
hvor drømmene synes i tiden - visjonen som finner sitt lodd der engelen skriver på siden av det som er inderlig sådd. |
where the dreams are visible in the time - the vision that finds its fate/sound where the angel writes on the side of what is interiorly/inwardly/sincerely sown. |
|
Den skriver ikke i runer og ikke i fisk på land som spreller i menneskets luner: Den skriver som bronse mot vann. |
It writes not in runes and not in fish on land who twists/writhes in the human caprices: It writes like bronze against water. |
|
Tegnene vandrer halverte forbi fordi veien ikke var rett. Det som var piano i lengre tid - i dag er det klarinett. |
The signs wander halved past because the road was not straight/right. That which was piano through a longer time - today it is clarinet. |
|
Men tegnene rettet seg opp igjen - et kors i en blendende sol: Det hvite som vandrer på himmelen, en veneziansk gondol. |
But the signs straightened themselves up again - a cross in a dazzling sun: The white which wanders on the heaven/sky, a venetian gondola. |
|
Forresten, jeg husker det ikke helt, det som var i hukommelsen min - det løftet seg langsomt, det rørte seg delt slik som et edderkoppspinn. |
By the way, I do not remember it well, that which was in my memory - it lifted itself slowly, it moved dividedly just like a spider' web. |
|
Det er i forventningens legger at helheten finner sin vekst i halvsolens ribbede vegger, i halvsolens ribbede tekst. |
It is in the expectation's calves that the totality finds its growth in the halfsun's ribbed/robbed walls, in the halfsun's ribbed/robbed text. |
|
Hun hadde kledd på seg. Jeg måtte forstå hennes behov rett slik svanen finner en grotte og hanen en hakkespett. |
She had dressed. I had to understand her need[s]/desire[s] right like the swan finds its grotto and the rooster a woodpecker. |
|
Det synes i skyggens enklise som lener seg mot ditt land. Det var dette hun ville vise til deg: Det glitrende vann. |
It is seen in the shadow's enclisis which leans against your land. This is what she wanted to show you: The glittering water. |
|
Da er du for gammel etterpå. Det er sikkert en lut for gammel. Dette er så å si mitt hjemsted, altså - et bord, en seng og en skammel. |
Then are you too old afterwards. It is certainly a lye for old. This is so to speak my home, that is - a table, a bed and a footstool. |
|
Det lyser i stjernenes hvite replikk blinkende rundt en pute som skinner igjennom rammens musikk der utenfor vinduets rute. |
It shines/lights in the stars' white comment/theatre-line blinking around a pillow that shines through the frame[work]'s music there outside the window's square. |
|
Vi har fått vite det meste nå - den om Roma og den med budeia. Dette er så å si mitt hjemsted, altså, over hele greia. |
We have come to know most of it now - the one of Rome and the one with the milkmaid. This is so to speak my home, that is, over all of it. |
|
Hør, det faller som hellig regn som klaver i en indre musikk som kommer i fiolinenes stein på et gatehjørne jeg gikk. |
Listen, it falls like holy rain like piano in an inner music which comes in the violin's stone on a streetcorner I went. |
|
Det revner som torden på himmelens vev og øser sin visdom ned slik skoen i trappen kanter sitt stev - hvit tøysko på marmoren sted. |
It tears-apart like thunder on the heaven's/sky's web and pours its wisdom down like the shoe in the stairway edges its [dance-]step - white tennis-shoe on the marble's place. |
|
Slik stanser en kvinne i vrede og ser og spisser sin albu frem. Den andre er hvit vakker brud og ler med albu i brudgommens hjem. |
Thus stops a woman in wrath and sees and points her elbow forth. The other is white beautiful bride and laughs with elbow in the bridegroom's home. |
|
Slik havvannet kastet seg opp på en trapp i bryggens kantsteins-gråhvitt, fløy det en due rundt hjørnets karnapp i bevissthetskontrollfeltet mitt. |
Like the sea-water throws itself up on a stairway in the quai's curbstone-grey-white, there flew a dove around the corner's bay in my consciousness' control field. |
|
Fordi jeg grep mot notisboken min for å notere det ned, slo hun menyen mot borddukens lin på dette hellige sted. |
Because I grasped for my notebook in order to write it down, she slammed the menu towards the tablecloth's linen on this holy place. |
|
Vi vandret langs hav: Det er grevenes gang. Det er livsløpet som vi er på. Tre unge kvinner - den ene er lang, de andre har kamera og 'noh!'. |
We wandered along the ocean: It is the walk of the counts/earls. It is the career we are on. Three young women - one of them is tall, the others have camera and 'noh!'. |
|
Duen forstår min innerste egn. Den skriver i storebokstav i diskontinuitetens tegn når tankens konveks blir konkav. |
The dove understands my innermost region. It writes in capital letter in the sign of discontinuity when the thought's convex turns concave. |
|
Hva ser du der inne - på tankens bark? Når fuglen vil bygge sitt hjem lytter den til den mosaiske ark: Dets indre taler til dem. |
What do you see in there - on the bark of the thought? When the bird will build its home it listens to the mosaic ark: Its inside talks to them. |
|
Så flyr den opp på min lille balkong, på rekkverket som går omkring og som snur den rundt på sin egen jargon på diagonalens ring. |
Then flies it up on my little balcony, on the [hand]rail that goes around it and which turns it around on its own jargon on the ring of the diagonal. |
|
Lyset som spiller i vannet er lyset som spiller på mur. Når solen skinner på landet farer en kjelkes kontur |
The light that plays in the water is the light that plays on the [concrete] wall. When the sun shines on the country runs a sledge's contour |
|
over de himmelske sviller og over historiens knip: Tiden er det som skiller tidens historiske skip. |
over the heavenly sleepers and over the history's grip: Time is that which separates/divides time's historic ship. |
|
Lyset som spiller i vannet og under den buede bro er kjelkens meier: Å strande i katamaranens tro. |
The light that plays in the water and under the curving bridge are the sledge's runners: To strand in the catamaran's faith. |
|
Når fargen rød er et mystisk objekt spredd ut på tilværelsens lerret, da spiller det lys på en mystisk knekt i et vindu som lydene flerret. |
When the colour red is a mystic object spread out on existence's canvas, then plays the light on a mystic fellow in a window the sounds tore apart. |
|
Det er når englene ser på en fugl og fuglen er menneskets venn: Dens røde føtter er himlens modul som måler poetens penn. |
It is when the angels looks at/upon a bird and the bird is a friend of the humans: Its red feet are the heaven's module which measures the poet's pen. |
|
Og faller fargen i gravitasjon mot byens brosten og bad da ser du engelens fjær-illusjon på toppen av spirets 'A'. |
And falls the colour in gravity against the town's pavings and bath then you see the angel's feather illusion on top of the spire's 'A'. |
|
Diagonalenes ring er i føttenes vekt ved bunnen av rekkverkets helling. Der finnes det et ex nihilo objekt ved stigningskoeffisientenes telling |
The diagonals' ring is in the weight of the feet at the bottom of the banister's inclination. There one finds an ex nihilo object at the count of the coefficients of inclination |
|
slik kvinnen finner sin buede form over den hvelvede bro og lyset spiller sin bølgende norm i vannet under de to. |
such as the woman finds her curved form over the bridge's [vaulted] curvature and the light plays its waving norm in the water under these two. |
|
Slik dannes fargen av mange ting som hører uendelig sammen når rødfargen stiger ut av ring med koeffisienter i rammen. |
In this way / Thus forms the colour of many things that belong infinitely together when the colour of red steps out of a ring with coefficients in the framework. |
|
Det er i en langsom kino som glir langs et skyggefullt trested når noen forsøkte å si noe med forventninger og leste |
It is in slow-motion filming that glides along a shady grove / wooded place when somebody tried to say something with expectations and read |
|
slik fuglene flyr på vinger - og søker et mellomrom - slik kastes det når de bringer skyggenes tilstand som |
such as the birds fly on wings - and search for [seek] an interval - in this way it is thrown when they bring the conditions of shadows that |
|
stanser bevegelsens retning. Hvorfor stanser det opp? Det blir stående som en gjetning uten en tydelig topp. |
stop/halt the direction of movement/motion. Why is it stopping? It remains standing like a guess[work] without a clear top. |
|
Det er i tilværelsens børste. Da sees man gjennom et gjerde - et speilbilde av den første, den andre, den tredje og fjerde. |
It is in the brush of existence. Then one is seen/spotted through a fence - a mirror image of the first, the second, the third and the fourth. |
|
Det er på den andre siden et bilde av midten som munn. En underarm skriver i tiden der hieroglyfen er rund. |
It is on the other side an image of the mid as a mouth. A forearm writes in time where the hieroglyph is round. |
|
Der meiene strever mot skyene og kirketaket står ut finnes det ly for lyene. Men den sa det slik til slutt. |
Where the runners strive towards the clouds and the church roof is protruding, there is shelter for shelters. But that said it thus in the end. |
|
Bokstaver i bronse, tre meter høye, på scenens balkong, med perspektiv-øye |
Letters in bronze, three metres tall, on the stage's balcony, with perspective eye |
|
er der hvor teater er troens pupiller. Musikalen forlater enhver skuespiller. |
is there where theatre is the faith's pupils. The musical forgives/leaves every [single] actor. |
|
Her finner vi stien like ved vannet. Her sender vi bien høyt over landet. |
Here we find the path just along the water. Here we send the bee high over the land. |
|
Sommerheten er moderat. Sikadene spiller konstant som om de danner et adekvat sentrum for ørets balanse. |
The summer heat is moderate. The cicadas play constantly as if they constitute an adequate center for the ear's balance. |
|
Hun hadde båret tøyskoene opp trappen som i prosesjon, holdt ut foran sin asiatiske kropp i hetens moderasjon. |
She had carried the tennis shoes up the stairs as in a procession, held out in front of her asian body in the heat's moderation. |
|
Jeg måtte ha sett det en gang før som sett i en annen tid. Hun bar de slik en musiker gjør mot parkens konkrete amfi. |
I must have seen it once before as seen from another time. She carried them such as a musician does against/towards the park's concrete amphi[theatre]. |
|
Mennesker finnes fremdeles. En liten skjelving i stemmen forteller at sjelen vil heles når mennesket føler seg hjemme. |
Humans still exist. A tiny trembling in the voice tells that the soul will be healed when the human feels at home. |
|
Som i en felles have med lekeplasser for barn, med sandkassens lyriske gave og gressplenens lyriske garn, |
As in a common garden with playgrounds for children, with the sandpit's lyric gift and the lawn's lyric [fishing] net, |
|
et menneske står ved et gjerde og taler med en utenfor om havens lyriske ære. Min venstre skulder går frem. |
a human stands by a fence and talks with one outside about the garden's lyric honour. My leftside shoulder moves forwards. |
|
Har du sett den store plakaten? Den blinker i hvitt og svart og annonserer kantaten med blinkende skygger og kart. |
Have you seen the big poster? It gleams in white and black and announces the cantata with gleaming shadows and map. |
|
Den annonserer en handling (sannsynligvis óg hva det koster): Det er den store forvandling av Isola San Giorgio kloster |
It announces an act (probably also what it costs): It is the great transformation of Isola San Giorgio monastery |
|
som lyser i blendende hvitt i marmoren for sin orden over hus i en dunkel granitt. Da lyder den veldige torden. |
which shines in a dazzling white in the marble of/for its order over houses in a darker granite. Then sounds the grandiose thunder. |
|
Du kjøper en ting over disken, en ganske alminnelig vare - en trio - den Mendelssohn-svisken eller en Monteverdi cantare |
You buy a thing over the counter, a quite ordinary commodity - a trio - that Mendelssohn prune or a Monteverdi cantare |
|
og plutselig er det en scene en halv meter over disk-høyden for skuespillernes pene tanker du lagde på sløyden. |
and suddenly there is a stage half a metre over the height/level of the counter for the actors' nice thoughts you made in school carpentry education. |
|
De er som en veibom der veien heller fra venstre mot høyre og bommen er lav over leien til venstre men ikke til høyre. |
It is like a road barrier where the road slants from the left towards the right and the barrier is low over the course to the left but not to the right. |
|
Det er bare klosterets bønner som gir verdi til vårt land: Barn av døtre og sønner, foreldre av kvinne og mann |
It is only the monastery's prayers that give value to our land: Children of daughters and sons, parents of woman and man |
|
rører seg langsomt i gresset under en brennende sol: Ringen av stål var blitt presset, knivseggens stål alkohol. |
move around slowly in the grass under a burning sun: The ring of steel had been/become pressed, the knife-edge's steel [had been/become] alcohol. |
|
Press den ikke mot ringen. Hånden som du holder opp vinker i luften som vingen: Klosterets innerste kropp. |
Press it not against the ring. The hand which you reach up waves in the air like the wing: The monastery's innermost body. |
|
Det kommer en mann på en urvei. Han bærer på glass - som på egg - og setter dem ned og snur seg. Se brystkassens ribbevegg. |
There comes a man on an [ab]original road. He carries glasses - like eggs - and puts them down and turns around. See the thorax's rib wall. |
|
Det står en maskin og venter - et hull hvor du setter din mat inn i en sprekk som henter mikrobølger til fat. |
There stands a machine awaiting - a hole whereinto you put your food into a slit which fetches microwaves to plates. |
|
Hun spør meg hvordan den virker. Jeg sier: "Jeg gjør det jo først!" Da ser hun hvordan den kirker. Hun er både sulten og tørst. |
She asks me how it functions. I say: "Well, I'll do it first!" Then she sees how it churches. She is both hungry and thirsty. |
|
Når poeten er i et vindu, og poeten ser ned på et tre, blinker det lyn fra en hindu som sitter og ser på det. |
When the poet is in a window and the poet looks down on a tree, a lightning gleams from a hindu who sits and watches it. |
|
Det er dette poeten vil gripe. Det er dette poeten vil si: Men tiden møter en stripe - og tiden har dårlig tid. |
It is this that the poet will grasp. It is this that the poet will say: But time meets a stripe/line - and time is in a hurry. |
|
Så ruller det torden derover i himmelens mørke bunn. Englene ligger og sover og jordkulen dreier seg rund. |
Then rolls the thunder thereover in the heaven's/sky's dark bottom/ground. The angels lie asleep and the earth's ball/globe turns around. |
|
Poeten som snakker med fugler vil helst ikke bli observert. Han vil helst ikke at kuler skal ramme det vennene vet. |
The poet who talks with birds does not want to be observed. He does not want bullets to hit what the friends know. |
|
Han vil ikke at prosjektiler mot en som bærer et tegn skal ramme de ytterste kiler i ryggens fantastiske segn. |
He does not want that projectiles towards one who carries a sign shall hit the outermost wedges in the back's fantastic drop/collapse/falldown. |
|
Ufattelig vakkert er huset sett gjennom kattens sinn - trappen som stiger i bruset fra evighetens 'martine'. |
Incredibly beautiful is the house seen through the mind of the cat - the stairway that rises in the rush and roar from eternity's 'martine'. |
|
Om du har et hjem, en tilhørighet? Da er tilværelsens hav mindre vilt for den ensomme sjel enn stedet du kommer av. |
If you have a home, a belongingness? Then is existence's ocean less wild for the lonely soul than the place that you come/derive of/from. |
|
Da spiller nøkkelens kritiske lyd imot en utydelig grunn. En enslig sikade kan miste sin dyd imot den akustiske bunn. |
Then plays the key's critical sound towards an indistinct [back]ground. A lonely cicada can lose her virtue against the acoustic bottom/ground. |
|
Om du har et hjem, et åndedrag? Det er filosofisk sant at vandringen mot den nye dag er en fløyte i veiens kant. |
If you have a home, a breathing/respiration? It is philosophically true that the wandering towards the new day is a flute in the roadside. |
|
Vi ventet på regn. Jeg gikk over broen der skyenes tegn tordnet i troen. |
We waited for [we expected] rain. I went across the bridge where the sign of/in the clouds thundered in the faith. |
|
Luften var mettet. Tingene sto der de var brettet i sin ekstensjon. |
The air was saturated. The things stood where they were folded in their extension. |
|
Så falt det regn i mørkets konkylie: Visdommens stein er jordens familie. |
Then the rain fell in the conch [shell] of darkness: The stone of wisdom is the earth's family. |
|
Noen må oppdra familiens barn. De er ikke født med psykose. De vet ikke hvorfor de ligner på faren som putter det inn i en pose. |
Somebody must give the family's child[ren] upbringing. They are not born with psychosis. They do not know why they resemble the father who puts it into a pouch/bag. |
|
De vet ikke hvorfor det ikke er lett å manøvrere objektet inn i en plastisk ambiguitet etter at noen har vekket det. |
They do not know why it isn't easy to manouvre the object into a plastic ambiguity after somebody has woken it up. |
|
Hun står med sin mor ved familiens bil. Mor holder posen åpen i toppen og viser hvordan hun legger det inn - til smellføre angst og smellføre kroppen. |
She stands with her mother at the family's car. Mother holds the bag open in the top end and shows [her] how you put it in - to smellfore/bangsome anxiety and the smellfore/bangsome body. |
|
Noen farger blinker seg ut som tilstandene under solen. En kvinne ser seg nysgjerrig rundt med kiloene under kjolen. |
Some colours glint/select/single themselves out like the conditions/states under the sun. A woman looks curious[ly] around with her kilos under the dress. |
|
Den lyser sort i et blendende lys av siksak-mønster på ull rundt barmen som store bokstavers gys: Det lyser i blendende gull. |
It shines black in a dazzling light of zigzag pattern on wool around her bosom like big/capital lettering's shiver: It shines in dazzling gold. |
|
De sier hun er en kvinne som ser med nebbete spiss på snuten. Det er diamantenes mønster som ber. Det var kanskje bedre uten. |
They say she is a woman who looks/sees with beaky/perty/cheeky point on the snout. It is the diamonds' pattern that asks/preys. It was perhaps better without. |
|
Bordduken er på en plate som man kan kalle oppbyggelig. Mønstret er sjakkbrettets flate som man kan kalle uhyggelig |
The tablecloth is on a plate/surface which can be called edifying. The pattern is the chessboard's surface which one can call sinister/horrifying |
|
når håndflaten veiver derover frem og tilbake: Det skjelves som i hypnosen du sover når hele greia hvelves. |
when the palm sways thereover forth and back: There is trembling like in the hypnosis you sleep when the whole thing is turned around / is vaulted. |
|
Da kan romtiden kalles for krum lik det som går gjennom posten, som kirkeskipet dreier seg om: Skroget til hele farkosten. |
Then spacetime can be called curved like what goes through the post, which the nave is turning around: The hull of the entire vehicle/vessel/craft. |
|
Du fyller en trillebår trolley med ting som skal ut av rommet. Du trekker den baklengs som kolli mot dørens kvadratiske lomme |
You fill a wheelbarrow trolley with things that shall out of the room. You pull it backwards as unit/piece of transportation/luggage towards the door's quadratic pocket |
|
over en skrånende planke. Den ruller på myke pneumatiske hjul mot terskelens vennlige skranke: Det er Vårherres flyvende fugl! |
over a slanting plank. It rolls on soft pneumatic wheel[s] towards the threshold's friendly barrier: It is the Lord's flying bird! |
|
Du trekker den ut - inn i kroken - på plankenes skrå viftestøp - og dreier den rundt som bokens side - og ned korridorens løp. |
You pull it out - into the corner - on the planks slanting fanlike [fanslanting] cast - and turn it around like the book's page - and down the corridor's run. |
|
Imellom høye husvegger (til venstre og høyre er bygget og nederst en kant mellom begge, og der går det en dunkel skygge) |
Inbetween tall housewalls (to the left and to the right it is built and in the lower edge between both of these, and there goes a dark shadow) |
|
ser man himmelens scene: Der står det et tre i det fjerne, en høy stamme med mange grener, lik tankene i din hjerne. |
one sees the heaven's stage: There stands a tree in the far distance, a tall trunk with many branches, like the thoughts in your brain. |
|
Hver gren går til mange kvister slik tankene ofte ba det - erindringens lange lister: Det er evighetens fasade! |
Every branch leads to many twigs like the thoughts often asked it - the memory's long lists: It is eternity's facade! |
|
Jeg våkner fra hypnotisk drøm og jeg har vært langt borte som i en dyp fantastisk søvn i evighetens skjorte. |
I wake up from hypnotic dream and I have been far away as in a deep fantastic sleep in the eternity's shirt. |
|
Det er vel min bevissthet som sitter og ser på meg når søvnens tåke som er om min sjel fortetter seg. |
It is probably my consciousness who sits and watches me when sleep's fog which is around my soul condenses itself. |
|
Armer og hender er som kinn og munnen hennes hånd når hennes øyne stirrer inn i meg og sier: "John!" |
Arms and hands are like cheeks and the mouth [like] her hand when her eyes stare into me and says: "John!" |
|
Venezia er bygget på brosten med murstensvegger som fikk det røde frem under taksten og en del rett og slett musikk. |
Venice is built on pavement/cobblestone with brick stone walls that got the red forth under rooftiles and some quite simply music. |
|
Kanaler og smalgate-skygger langs hjertets mystiske sti er troen som hjertet bygger. Det er den du forelsker deg i. |
Canals and narrow street shadows along the heart's mystic path are the faith that the heart is building. It is what you fall in love with. |
|
Du kommer til stillhetens dører som langsomt åpner seg opp til det som stillheten hører: Et bord, en bok og en kopp. |
You come to the doors of silence that slowly open [themselves] up to what the silence is hearing: A table, a book and a cup. |
|
Du burde skrive ned funnene og henge dem opp med klyper ellers vil du aldri kunne finne igjen den typen. |
You should write down the findings and hang them up with pegs otherwise you will never be able to find that type/chap again. |
|
Du ser det bare i et kort sekund før tiden går ut og må bytte: En skråning over en mørkere bunn, et tre og en liten hytte. |
You see it only in a short second before time goes out and much change: A slanting hillside over a darker background, a tree and a small cottage. |
|
De henger over den nyere tid som i et bønnhørlig rop. Tidsrommet går i staccato glid som i et kaleidoskop. |
They hang over a newer time as in a prayer-answerable shout. The time interval goes in staccato glide as in a caleidoscope. |
|
Duenes vinger har sin natur i geometriens test hvor origo er i tersklens kontur. De flyr øst og vest. |
The wings of the doves have their nature in the geometry's test where origo is in the threshold's contour. They fly east and west. |
|
De flyr slik Vårherre styrer en nonne den veien som troen tar og det kan godt være sånne signaler den har. |
They fly like the Lord conducts/steers a nun the way which the faith takes and it can well be that kind of signals it has. |
|
Derfor er kvinnens hår hennes fjær. Hun legger det der hun vil når luften som bærer det oppe er - den zenoiske pil. |
Therefore the woman's hair are her feathers. She puts/arranges it where she wants when the air that carries it up is - the zenoan arrow. |
|
Man setter sin fot der man går i faste steg og i rykk - fra høyre mot venstre - de får det plutselig til med et håndtrykk. |
One puts one's foot where one goes in firm steps and in tugs - from the right towards the left - they get it suddenly in shape with a handshake. |
|
Det er sjelen som finner en grunn når den ledes av barnetroen. Det pleier å stå en hund på toppen av denne broen. |
It is the soul that finds a ground when it is steered/led by the childhood faith. There usually stands a dog on the top of this bridge. |
|
En engel er en slags kombinasjon av den ene og den andre delen som når en mann ser en visjon: En kvinnes nærvær i sjelen. |
An angel is a sort of combination of the one and the other part as when a man sees it in a vision: A woman's presence in the/his soul. |
|
Det er når det snur i de høye medaljer at språkets fine nyanser snur med i kroppens fine formerte detaljer i det som poeten betrakter det med. |
It is when it turns in the high medals that language's fine nuances turn along/with in the body's fine procreated/multiplied details in what the poet considers it with. |
|
Der snur det som fibrene i de tekstiler som ligger som skygger på legemets loft og løper langs legemets bleke profiler som badebuksen på hoftenes stoff. |
There it turns like the fibres of those textiles that lie like shadows on the body's attic and run along the body's pale profiles like the bathing costume/pants on the hips' matter/substance. |
|
Der snur de - den første, den andre, den tredje, som lyset som spiller i vannkanalene bryter hvert ledd i bevissthetens kjede og i ordinaltallene. |
There they turn - the first, the second, the third, like the light that plays in the water canals breaks each link in the consciousness' chain and in the ordinal numbers. |
|
Du ser det langt borte, på den andre siden, en dame i skjorte, med skjørtet i den. |
You see it far away on the other side, a woman in shirt with the skirt in it. |
|
Hun er som et barn som spiser en is hun fikk av faren i paradis. |
She is like a child who eats an icecream she got from the father in paradise. |
|
Kjeksen er konisk i håndflaten sin og rent allofonisk: Det er folks Augustin. |
The biscuit is conic in its palm and purely allophonic: It is the people's Augustine. |
|
Messestemmen Guds sønn vet når det er ord i den er stenbuegangens skjønnhet. Også er det bord i den. |
The mass voice God's son knows when there are words in it is the beauty of the stone arcade. And there are boards in it. |
|
Men den moderne servering tror ofte at drikkens navn kan dekke den skjeve markering som er religionens savn |
But the modern serving believes often that the beverage's name can cover the skewed marking which is the religions' want/lack |
|
når bordet er riktig bekledd. Det var akkurat dette som ikke skulle skjedd i Italia - når folket er mettet. |
when the table is properly covered. It was precisely this which should not have taken place in Italy - when the people is satisfied. |
|
Det er i visjonens meter det som gir form til vårt liv - sannhetens vakre seter som i den sykliske tid. |
It is in the vision's meter that which gives form to our life - the truth's beautiful seats as in the cyclic time. |
|
Himmelens ytterste stjerne kaller det for sitt hjem. Ja, jeg vil gjerne ha det du bringer frem. |
The heaven's outermost star calls it its home. Yes, I would like to have what you bring forth. |
|
Moses og folket med arken fikk tankene av sin Gud. Nå - det er lystspill på marken, det er hårda bud. |
Moses and the people with the ark got their thoughts from their God. Now - that is comedy in the fields, it is hard commandments. |
|
Her går jeg ut døren til vår korridor og lukker den før den slipper inn ord. |
Here I go out the door to our corridor and close it before it lets in word. |
|
Hun sitter og vender sitt blikk mot meg med løftede hender som bøyer seg |
She sits and turns her look/eyes towards me with lifted hands that bend [themselves] |
|
og vifter fra brystkassebordet (det er organisasjonen) og sier det ordet: "...reakzionen". |
and wave/fan from the thorax table (that is the organization) and says that word: "...reakzionen". |
|
Mysterienes sti er en korridor med dører på begge sider som åpner seg inn til monitorer som viser oss hjertets tider. |
The mystery path is a corridor with doors on both sides that open in to monitors that show us the heart's times. |
|
Jeg åpner en dør til et baderom. Døren glir langsomt opp så stille som når man tenker seg om. Men rommet har ingen kropp. |
I open a door to a bathroom. The door glides slowly up as silently as when one thinks it over. But the room/space has no body. |
|
Menneskets liv er en serie som finner det en gang til når man er ute på ferie og flytter tilbake til ild. |
The human life is a series that opens one more time when one is out on holiday and moves back to fire. |
|
Brødet kan dannes av stener som ligger roterte mot hverandre som hjertets grener og ligner på verdens rot. |
The bread can be made from stones that lie rotated towards each other like the heart's branches and resemble the world's root. |
|
Slik går jeg inn til en baker og brødet jeg peker på og lurer på om det smaker. Det er vel vest og? |
Thus do I enter a baker's with the bread that I am pointing at and wonder if it is tasty. I hope it is west as well? |
|
Og brødet er som en hjerteklaff som kan kalles en hjørnesten når bakeren sier: "There is enough space for a resurrection". |
And the bread is like a heartvalve that can be called a cornerstone when the baker says: "There is enough space for a resurrection". |
|
Hun er et vidunderlig landskap, et skip på et opprørt hav påmønstret av trofast mannskap med hyre som jorden gav. |
She is a wonderful landscape, a ship on a stormy/rough sea on-signed by a faithful crew with wages that the earth gave. |
|
Hun løfter en pekefinger mot meg - med et blikk og et ord: "Er du naturlig død - som ringer i vann der du falt i fjor?" |
She lifts an index finger towards me - with a look and a word: "Are you naturally dead - like rings in water where you fell last year?" |
|
Eh, det er et vanskelig spørsmål. Hva er det hun egentlig vil? Jeg har litt vanskelig hørsel. Kanskje hun spør en gang til? |
Eh, that is a difficult question. What is it she really wants? I have a slightly difficult hearing. Maybe she asks one more time? |
|
En katt er en hvit symbiose som strekker seg på et pledd som bladene på en rose som folder seg ut i et bed. |
A cat is a white symbiosis that stretches out on a blanket like the petals of a rose that fold out in its bed. |
|
Når biler fraktes med toget i store mengder og tall som plankene i det skroget som seiler i verdens all |
When cars are transported with the train in large amounts and numbers like the planks in that hull that sails through the cosmic 'all' [the universe] |
|
ser du i deres metope en bil som ligner en katt som strekker sin hvite synkope i skyene etasje besatt. |
then you see in their metope a car that resembles a cat that stretches its white syncopation in/on the clouds floor possessed/engaged/occupied. |
|
Kvinnen besjeler en vakker kropp hun fikk av Vårherre i gave. Hun løfter den ene armen opp og klør seg ved skjortekraven |
The woman ensouls a beautiful body she got from the Lord as gift. She lifts one of her arms up and scratches herself at the shirtcollar |
|
i nakken som jeg har utsikt til. Hun står med ryggen til siden men vendt mot meg som er like taktil som sjelen hennes i tiden. |
in the neck that is in my view. She stands with her back [turned] aside but turned towards me who is just as tactile as her body is it in time. |
|
Hun rører sin nakke under sitt hår. Hun rører med fingeren sin. Jeg tror hun vet det er meg hun får nesten te å grine. |
She touches her neck under her hair. She touches with her finger. I think she knows it is me she brings almost to the verge of tears/weeping. |
|
Det danser en skygge i landskapets hjerne. Min tanke vil bygge sin tid i det fjerne. |
There dances a shadow in the brain of the landscape. My thought wants to build its time in the distance. |
|
Det danser en krabbe ved sjøkantens bøye. Den sanser en krabbe som malt et øye. |
There dances a crab at the buoy of the sea's side/bending. It senses a crab like painted an eye. |
|
I Hellesponten lever det muser i horisonten: Signal Hest Producer. |
In the Hellespont there live muses in the horizon: Signal Horse/Head Producer. |
|
På vannet padler en ensom mann fremover med årestøtter. De bleke bena syns under vann og sykler som svaneføtter - |
In the water paddles a lonely man forwards with oar supports. The pale legs are seen underwater and bicycles like swan feet - |
|
en mekanisme med padlende hjul i det grønne vann i en elv. Fra mitt høye vindus mystiske skjul ser jeg det under meg selv: |
a mechanism with paddling wheels in the green water of a river/waterway. From my high window's mystic hiding I see it under myself: |
|
En trekrone over en allfarvei hvor mennesker vandrer der nede - et hode og skuldre som viser seg mellom grenenes rede. |
A tree's canopy/crown over a public road where humans wander thereunder - a head and shoulders that show themselves inbetween the branches' nest. |
|
Duene, raske som svaler, over og under broen - over de mørke kanaler flyr de sikre som troen. |
The doves, as quick as swallows, over and under the bridge - over the dark canals they fly as certain as the faith. |
|
Menneskets former - skjelettet, hånden og alle organer - lever i kveldens paletter mellom de grå oceaner. |
The human forms - the skeleton, the hand and all the organs - live in the evening's palettes inbetween the gray oceans. |
|
Bare den tredje kolonnen bærer den sikre fortelling. Murstenene i ånden overskrider din telling. |
Only the third column carries the certain narration/story. The bricks in the spirit transcend your count. |
|
Navnene ligger som hinner over tingenes verden og tenker tingenes kvinner slik kvinnenes tanker er den. |
The names lie like membranes over the things' world and think the things' women such as the women's thoughts are it. |
|
De snakker med psykokinese i tankene til en mann som kvinnen til sin niese: "Ja, det var iskaldt vann". |
They talk with psychokinesis in the thoughts of a man when the woman says to her niece: "Yes/yeah, it/that was ice cold water". |
|
Da knirker det i vinduslemmen i sommerens blikkstille ro. Hun var beveget i stemmen. Han var beveget i jo. |
Then it creaks in the window shutter in the summer's complete tranquillity. She was moved in her voice. He was moved in his yes. |
|
Det ligner på et bilde som man har sett på TV som skuldrene som ville bli nakne for en greve |
It resembles a picture/image that one has seen on TV like the shoulders that wanted to be naked for a count/earl |
|
under en naken nakke. Hun holder hodet bøyet som i en akebakke og hun er mørk i tøyet. |
under a naked neck. She holds her head bent/lowered as in a sledging hill and she is dark in her clothes. |
|
Hun er så hvit i huden som fjær når de er rensa, som tankene til guden som ville krysse grensa. |
She is so white in her skin like feathers when they are cleansed, like the thoughts of the god who wanted to transgress/cross the border. |
|
John, tror du det er en tilfeldighet at broren din ligner på deg? Det er i tilværelsens veldighet at tingene deler seg. |
John, do you think it is a coincidence that your brother resembles you? It is in existence's magnificence that the things divide in two. |
|
Det er ikke noen som vet det at virkelighet ikke er før noen må fins for å hete fuglenes hvite fjær. |
There isnt anybody who knows it that reality does not exist before somebody has to exist in order to be named/called the birds' white feather. |
|
De står som trærne i skogen - et par som er dobbelt besjelt der utenfor synagogen. Hun dekker ham nesten helt. |
They stand like the trees in the forest - a couple so doubly ensouled there outside the synagoge. She covers him almost completely. |
|
Jeg ringer på en dør og spør om hun er inne kanskje. Hun som åpner denne dør smiler, vil se i 2.etasje. |
I ring a doorbell and I ask if she in, perhaps. She who opens up this door smiles, will look upstairs. |
|
Jeg kunne vært blant forfedre og gjenkjent denne ånden. Jeg tror jeg må ha noe bedre arbeidsform på en sånn en. |
I could have been among ancestors [in ancestry] and recognized this spirit. I think I could be in the need of better workform on such a one. |
|
Da gnir sikaden opp sin bønn rett utenfor - en mektig sang: En stradivarius oppå en brønn foran en lysfylt buegang. |
Then rubs the cicada up its prayer right outside - a powerful song: A stradivarius upon a well in front of a lightfilled arcade. |
|
Hun har en yngre bror litt nedenfor, til siden, som svinner bort som ord fra bronsealdertiden. |
She has a younger brother just underneath, aside, that vanishes like words pale away from the bronze age time. |
|
Hun selv er kledd i gult med sorte mønstre på kjolen og folder hendene hult og dreier seg som solen |
She herself is dressed in yellow with black patterns on her dress and folds her hands hollowly and turns around like the sun |
|
til månens fase ne i bronsealdrens tall når kakene er tre i montrets klare kall. |
untill the moon's phase wane in the bronze age time's number when the cakes are three in the show-/glasscase's clear call. |
|
En eiendomsmegler med pene tilbud stiftet på veggen bak: Hun leser de opp for det ventende ilbud og snur seg og peker med rak |
An estate agent with nice offers nailed up on the wall behind: She reads them aloud for a waiting [express] messenger and turns and points with a straight |
|
pekefinger på ett av de fire, nederst til høyre faktisk: "Det er den røde mølle på spiret. Der er det ganske aktisk". |
index finger on one of the four, the lower one to the right in fact: "There/That-one is the red mill on the spire. There it is quite in act/actic'". |
|
Ilbudet er en tysker med 'nein'. Interessert er han ikke i kruset. Ganske mytos, det vakke sign på den andre siden av huset. |
The [express] messenger is a german with 'nein'. He is not interested in the cup/carouse[-al]. Quite mythos, there wasnt sign on the other side of the house. |
|
Så mange ganger i dag har jeg sett et vindu mot mørket der inne og innerst, i dypet av mørkets parkett et vindu som lyser av minnet: |
So many times today I have seen a window against the darkness inside it fand innermost, in the depth of the darkness's parquet, a window that shines with/from a memory: |
|
En mann som har håret klippet helt kort i nakken strekker sin hake og kysser en kvinne og hennes barn og trekker seg raskt tilbake. |
A man who has his hair cut quite short in the neck is stretching his chin and kisses a woman and her child a withdraws quickly again. |
|
Så svart kan det synes i vinduets garn at ordet er ibenholt: Hun taler som om hun er mor til et barn og pannene løfter seg stolt. |
So black it can be seen in the window's net that the word is ebony: She is talking as if she's the mother of a child and the foreheads are lifted proudly. |
|
En mann som kommer med kone eller datter kan stanse og spørre om gåten. Han spør meg som er en ensom forfatter og ikke kan svare på måten. |
A man who comes with wife or daughter can stop and ask for/about the riddle. He asks me who is a lonely author and who cannot answer the [same] way. |
|
Datteren føres til hushjørnets kant av en hund som trekker i taket. Der stanser de ikke opp en instant men snur og kommer tilbake. |
The daughter is led to the end of the house/curb by a dog who pulls in the lead/grip. There they do not stop for a single instant but turn and come back. |
|
Hun går i en liten drakt som er rød og rekker til kvinnens organer. Hun er i sin ungdoms første glød som kvinnenes liv formaner. |
She walks in a small constume that is red and enough for the female organs. She is in her youth's first embers which the women's life admonishes. |
|
Mitt sinn er en åpen plass - et par linjer i perspektiv som løper inn mot en stor hangar - den usynlige elvens liv. |
My mind is an open space - a couple of lines in perspective that run in towards a big hangar - the invisible river's life. |
|
Da blåser det inn på den venstre siden, inn over tarmakens grå - som kvinnen som står på en scenes parti, en kropp i urørlig tablå. |
Then blows it in[wards] on the lefthand side, in over the tarmac's gray - like the woman who stands on a stage's part, a body in unmoving tableau. |
|
Håret er svart, hun har mørke klær, hun er i begjærets fasong. Med en skygge til venstre der håret er står hun på sjelens balkong. |
The hair is black, she has dark clothes, she in desire's shape/outlines. With a shadow on her left where the hair is she stands on the soul's balcony. |
|
Det er en svimlende høy fasade. Etasjenes øverste hjelm viser i store bokstavers karade firmaets navn: RIRELM. |
It is in a dizzily high facade. The floors' uppermost helmet shows in great lettering's charade the firm's name: RIRELM. |
|
Til høyre kommer en kvinne opp en trapp i den svarteste kjolen. I et annet land, ved en annen klopp, vandrer et par under solen. |
On the righthand side, a woman comes up a stairway in a very black dress. In another land, at another [foot]bridge, a couple wanders under the sun. |
|
Hånd-i-hånd begynner de plutselig å løpe som penslen når maleren beiser og stemmen i luften plutselig røper det: Dette er RAGNATUR REISER. |
Hand-in-hand they suddenly start to run like the brush when the painter stains and the voice in the air suddenly leaks it: This is RAGNATUR TRAVELS. |
|
Jeg titter inn i en pizzashop. Det er fire kvinner der inne. Den nærmeste ruller sin pizza opp og fører den inn mellom kinnene. |
I peep inside a pizzashop. There are four women inside. The nearest one rolls her pizza up and leads it in between her cheeks. |
|
Jeg ser hennes ansikt fortrekke seg litt som om pizzaen var litt sur. Et land i det fjerne østen har sitt liv som i templers kontur. |
I see her face is grimacing slightly as if the pizza were a bit sour. A country in the far east has its life as in temples' contour. |
|
Der er et gitter av søyler, og bak ser jeg et landskap i grønt og aldri så jeg i livets årsak et land så vidunderlig skjønt. |
There is a grid of columns/pillars, and behind I see a landscape in green and never I saw in the reason of life a land of such wonderful beauty. |
|
En vakker kvinne løfter sin arm og kysser nesten sin hud. Med hånden på hodets øverste karm er hun vakker som englenes gud. |
A beautiful woman lifts her arm and kisses nearly her skin. With her hand on her head's uppermost edge she is beautiful like the angels' god. |
|
En mann og hans kone i sotoportego vandrer i mørkets rom. På ryggen har han et rør og må medgå at røret er mørket som |
A man and his wife in sotoportego walks in the darkness' room/space. On his back he carries a pipe and must admit that the pipe is the darkness that |
|
strekker seg fra hans korsrygg opp en halv meter over hans hode - et ovnsrør som ekstra del til hans kropp og til hans trofaste kode. |
reaches up from his lumbar regions, up half a metre above his head - a stovepipe as extra part of/to his body and of/to his faithful wipe/code. |
|
To kvinner sitter på bakken. Den ene leser i bok imellom knærne ved nakken i sollysets kjølige kok. |
Two women sit on the ground. One of them reads in a book inbetween her knees at her neck in the sunlight's cool boiling. |
|
Hun smiler bak mørke briller. Det er i brosteners land en stor piazza som spiller lyset mot mørkets rand. |
She smiles behind dark glasses. It is in the pavement's land, a big piazza which plays the light against the darkness' edge. |
|
En pose står opp som en vinge. En gutt løper rundt som skoene og finner de nye tingene og plukker opp hjernetone. |
A [plastic] bag stands up like a wing. A boy runs around like his shoes and finds the new things and picks up braintone. |
|
Jeg stiger inn i entreen. Til høyre er det en dør og rett frem en dør hvor veden taler til mitt gehør: |
I step into the entrance room. On my righthand side is a door and right ahead a door where the wood talks to [the musical faculty of] my ear/hearing: |
|
"Men på grunn av de-TEST". Der avbryter stemmen seg selv. "A-bryter". Grønt som gresset er vannet, som i en elv, |
"But because of de-TEST".- There the voice interrupts itself. "Off-breaks" ['A-bryter']. Green like the grass is the water, as in a river, |
|
i vannspeilets rolige flate. En trappstige (som fra en garasje) som springbrett derover med rusten jernplate skjevt ytterst på tuppen: Budapest massasje. |
in the water mirror's tranquil surface. A stepladder (as from some garage) like a springboard thereover with rusty iron plate slantingly on the outermost tip: Budapest massage. |
© John Bjarne Grover
On the web 3 december 2024
Last updated 7 december 2024