'Stillhetens åndedrag' by thirds
John Bjarne Grover
|
#solens pike Det mørkner så tidlig i Szolnok. Det kom fra en annen planet, de ordene som måtte sies når lyset forandret sin lét. Vi lever ennå på jorden der menneskelivet er skapt |
#the sun's girl It darkens so early in Szolnok. It came from another planet, those words which had to be said when the light changed its character. We live still on the earth where the human life is created |
|
og regnet trommer mot taket og sjeler kan gå fortapt. Jeg elsker en kvinne på jorden når stjernene lyser i øst. Nå mørkner det igjen mot natten. Nå demrer det igjen mot høst. Det taler til folket derunder |
and the rain drums against the roof and souls can fall into damnation. I love a woman on the earth when the stars shine in the east. Now it darkens again towards the night. Now it dawns again towards autumn. It speaks to the people thereunder |
|
som skyldes et underlig svar. Kaller Vårherre de munner ser du det som det var. Har jeg studier med deg dukker opp for a daily routine, teller hun skyenes vei. Høyt over trekker vogner forbi. |
which is due to a strange answer. Calls the Lord those mouths you see it as it was. Have I studies with you pops up for a daily routine, counts she the clouds' way. High over wagons pull past. |
|
Identifisere Herrren Fuglenes fottrinn mot taket hvor månesigden sto tynn ble avløst av vakthundens vake, et blikk som gransket din synd. Så regnet det igjen mot taket. Det skar seg - så stanset det opp. |
To identify the Lorrd The birds' footsteps against the roof where the moon-sickle stood thin were replaced by the watchdog's wake, a look that scrutinized your sin. Then it rained again against the roof. It 'cut itself' - then it stopped. |
|
I fuglenes atmosfære sto det fra bunn til topp at tiden har stanset din gransken når ordene taler sitt frø. Noen kastet vel hansken. Hun snudde seg - ung og rød. Jeg stiller meg utenfor samfunnets hus - |
In the birds' atmosphere it stood from bottom to top that the time has halted your scrutiny when the words speak their seed. Somebody must have thrown the glove. She turned around - young and red. I take up position outside the society's house - |
|
at det vakreste syn er et sår. I åndenes indre - en brennende busk som bjeffer mot sjelens skår. Det stiger det jødiske ut av en bil du ser mellom vissent strå, vandrer forbi i en jødisk stil med Savonarola på. |
that the most beautiful view is a wound. In the spirits' inner - a burning bush that barked towards the soul's shards. There steps the jewish out of a car you see between whithered straw, walks by in a jewish style with Savonarola thereon. |
|
Kn*lle Jeg våker og ber. Det er tusmørkets ulver. Det ringer i klokker. Det suser i rør. Det går i en trappe. Det går i en dør. |
C*pulate I wake and pray. It is the duskdark's wolves. It chimes in bells. It whispers in pipes. It goes in a stair. It goes in a door. |
|
Tider er knappe. Her var jeg før. Tilstandens timer våker og ber. Jeg vet at det rimer. Jeg hører og ser. Det nakne treet i kvelds-synagogens |
Times are meagre. Here I was before. The condition's/state's hours wake and pray. I know that it rhymes. I hear and see. The naked tree in the evening-synagogue's |
|
og ser med sitt venstre blikk de gulrøde bær i den dvelende plogens og morkne ved i trafikk: Det mørkner mot kveldens tidlige høst for hagens teater og mur mot bladgullets tørre magnetiske trøst og natt-togets bronse-kontur. |
and sees with its lefthand look the yellow-red berries in the tarrying plough's and decayed wood in traffic: It darkens towards the evening's early autumn for the garden's theatre and masoned wall against the gold-leaf's dry magnetic consolation and the night-train's bronze contour. |
|
Der David kjøpte ølet En dag som er fylt av grimaser som legemet mener er sant som månen i sine faser vokser og avtar iblant, en dag som er fylt av trengsler når hjulene skal gå rundt |
Where David bought the beer A day that is filled with grimaces which the body means is true like the moon in its phases waxes and wanes among, a day which is filled with throngings when the wheels shall go around |
|
og vi må forbi våre stengsler som havet der vannet er grunt, er kropper som lever på jorden med teoretisk last som skipene under torden gir lynet sin dirrende mast. Det regner forgjeves på jorden |
and we must pass our barriers like the ocean where the water is shallow are bodies that live on the earth with theoretic burden like the ships under thunder give the thunderbolt its trembling mast. It rains in vain on the earth |
|
hvis vannet er til for å gå tilbake til havets orden uten et menneske på. Hvis soler og stjerner skal vandre på himmelhvelvingens tak uten å se på hverandre - da står det mennesker bak. |
if the water is there for going back to the ocean's order without a human being thereon. If suns and stars shall wander over the firmament's ceiling without looking at each other - then there are humans behind. |
|
Når tidene kanter seg Det lever et lys på jorden. Det kom fra en indre kilde. Det kommer til syne i ordene vi ville sagt hvis vi ville. Det lever i fuglenes væren - som engler flyr de omkring |
When the times are edging themselves There lives a light on the earth. It came from an inner source. It becomes visible in the words we would have said if we could. It lives in the birds' being - like angels they fly around |
|
og spiser de korn og de bærene som viser oss lysets ting. Vi hører det når vi gjesper. Vi ser det i mørkets lys. Det er som spanjoler som lesper når mulighetene bys. Det lever et villsvin i hagen. |
and eat those corns and those berries which show us the light's thing. We hear it when we yawn. We see it in the darkness' light. It is like spaniards who lisp when the opportunities are offered. There lives a wild boar in the garden. |
|
Det kommer en båt på din vei. Det er du som drømmer om dagen når tidene kanter seg. Du sier: "Det var da fortæret!" Du vet at det kommer til slutt. Da føler du deg beæret som en nyfødt gutt. |
There comes a boat on your way. It is you who dream in the day when the times are edging themselves. You say: "How is/was it devoured/consummated!" You know that it comes in the end. Then you feel honoured like a newborn boy. |
|
Navelen hennes Det sto to hunder og bjeffet når jeg skulle ut på tur. Jeg trodde de hadde fått teft av noe som lå på lur. Jeg trodde de hadde forspist seg. Jeg vandret omkring langs vannet |
Her navel There stood two dogs and barked when I should go out for a walk. I thought they had got sensation of something lying in ambush. I thought that they had overeaten. I wandered around along the water |
|
der guddommen hadde vist seg. Så reiste jeg ut på landet. Der lå det et tjern og en bondegård og solen sto lavt mellom trærne og lyste på høyballens runde år fra en lyskilde i det fjerne. Så reiste vi videre tilsammen |
where the divinity had appeared. Then I travelled out in the countryside. There was a pond and a farm and the sun stood low between the trees and shone on the hay-balls' round years from a lightsource in the distance. Then we travelled along all together |
|
der høyballene lå tett. Jeg trodde jeg kjente rammen. Jeg trodde hun hadde rett. Det var når jeg kom tilbake slik hundene gjør når de gjør at hundene bjeffet mot taket. De bjeffet som aldri før. |
where the hayballs lay tight. I believed that I knew the frame. I believed that she was right. It was when I came back like the dogs do when they bark that the dogs barked towards the roof. They barked like never before. |
|
Jesus spiller fløyte En lås er et gammelt mysterium du kunne gitt prioritet når du skulle ut av døren og hun skulle det du vet. Så gripes du av en lengsel mot noe du vet er sant |
Jesus plays the flute A lock is an old mystery you should have given priority when you should out the door and she should [do] what you know. Then you are gripped by a yearning towards something you know is true |
|
i menneskehetens trengsel når menneske menneske fant. Da gir du henne en fordel og hører en stemme som sa at hvis du ser kattens formel da er den vel foran, da. To fugler flyr under himmelens blå. |
in the humanity's thronging when human human found. Then you give her an advantage and hear a voice that said that if you see the cat's formula then it is in the front, probably. Two birds fly under the heaven's blue. |
|
Det gjorde han nok med rette - forteller om englers symmetriske grå, vakkert i silhuette. Det er i en speilsymmetrisk rute, faller på høstens blade. Tankenes, ordenes, tingenes pute og andre rørledninger ba det. |
In that he probably rightly acted - tells about angels' symmetric gray, beautifully in silhouette. It is in a mirror-symmetric square, falls on the autumn's leaves. The thoughts', the words', the things' pillow and other pipelines asked/prayed it. |
|
Den foldede kapselen Det står i de sorte støvlene i inngangspartiets dyp blant hammerne, sagene, høvlene, blant metrenes arketyp, en melankolisk tilstede vær hvor eksistens er finitt |
The folded capsule It stands in the black wellingtons in the entrance-room's depth among the hammers, the saws, the planes, among the metres' archetype, a melancholic present stay where existence is finite |
|
at det som var i disse støvlene her det var livet ditt. Hvor ille ville det være om noen tok plassen din og ville forsøke å bære den kropp som var din. En gudinne fra den greske antikken |
that that which was in these wellingtons here, that was your life. How bad would it be if somebody took your place and would try and carry that body which was yours. A goddess from the greek antiquity |
|
som hagens visnede stilke og bryster som hun i butikken og plankene fra en Rilke... Det blåser en underlig bris i dag, fantes det en telefon. Notisbokens skarpe oransje drag - gåten på livets stasjon. |
like the garden's withered stalkes and breasts like she in the shop and planks from a Rilke... There blows a strange breeze today, if only there existed a telephone. The notebook's sharp orange traits - the riddle on the life's station. |
|
Den strålende informasjonsmasten Sylinderlåsen står opp ned i forhold til andre før. Du må installere den ordentlig slik låsesmedene gjør. Den står som den halve månen som lyser på land i natt. |
The radiant information mast The cylinder lock stands upside down relative to others before. You must install it properly such as the locksmiths do. It stands like the half moon that enlightens the land tonight. |
|
Du vinker med ene hånden som en rasekatt. Du sier du gjerne vil elske slik dyrene gjerne gjør, som månene når de er fulle eller en avlyttingsmast. En hvit transportbil passerer |
You wave with a single hand like a pedigree cat. You say you would like to love like the animals like to do, like the moons when they are full or a surveillance mast. A white transportation car passes |
|
den tredje i livs harmoni. En hvithåret kvinne masserer i velbalansert symmetri. Den bærer den jordiske knute under de buskede bryn. Det er den himmelske skute i det forbausende syn. |
the third in life's harmony. A whitehaired woman massages in well balanced symmetry. It carries the earthen knot under the bushy eyebrows. It is the heavenly ship in the surprising view. |
|
Den snøglitrende fasaden Pilen treffer sitt mål med en dirrende sang som fløy det en humle-ål midt i dens klang, som var du en still-bereds klage over det ganske land. |
The snow-glittering façade The arrow hits its goal with a trembling song like flew there a bumblebee eel in the mid of its sound, like were you a still-prepared's elegy over the total land. |
|
Pilen er tatt av dage. Det går an. Solen går ned og går opp slik som den må, som var den en kropp du aldri kan få med seil fra en tid til en annen, |
The arrow is defunct / taken off its days. That is possible. The sun goes up and goes down such as it must, as were it a body you never can get with sails from one time to another, |
|
som lokomotivets konsert. Nå seiler den inn i randen - forteller hva landet er verdt. Så snur den store skute mot kystens klipper og rev høyt oppe i himmelens rute som støvet som blir til vev. |
like the locomotive's concert. Now sails it into the edging - tells what the land is worth. Then turns the great ship towards the coastline's cliffs and reefs high up in the heaven's square like the dust that turns into tissue/web. |
|
Hun med den dirrende underkjeven Du burde lære den evige klang. Kan du la være den ene [...]? Et og annet strikk gåkke her da. |
She with the trembling mandibula You should learn the eternal sound. Can you let be that single [...]? One and another loop wont go here. |
|
Babylon [fikk] Kina [KA]. Det åpne vindus inntil bak. Holidox hus hund tak. Det er jo en ordentlig mus, |
Babylon [got] China [KA]. The open window's close into behind. Holidox house dog roof. But it is a real mouse, |
|
som fundetagenes rov. Han satte igjen noen sko i et hus og landjorda der du sov. Nå finnes det mange som må det - sin fremtid med tiden forud. Ja, jeg kan gå med på det: Sin tro på den hellige Gud. |
like the prey of the 'fundetage'. He left a few shoes in a house and the land's earth where you slept. Now there are many who must it - their future with the time passed. Yes, I can agree to that: One's faith in the holy God. |
|
Rommet i rommet Det var bare den halve krake jeg kunne se når den fløy over taket over vinduet. Jeg hadde satt meg ned i en kafe |
The space in the space It was only half of the cro' I could see when it flew over the roof over the window. I had been sitting down in a cafe |
|
når fire kinesere kom inn som tre. Det var ingen annen grunn enn denne idé - at verden faktisk er rund som bare det. Du får passe på meg, sier kvinnen |
when four chinese came in like three. There was no other reason than this idea - that the world factually is round just like that. You can look after me, says the woman |
|
og regnskapets innerste kløft. R ligger langt utfor innen hvis regnskapet ble for sløvt. Meister i år er en fører. I himmelen får vi vår lønn. Han ser på TV når han kjører og alt det som sitter dønn. |
and the accounts' innermost cleft. R resides far outside inside if the accounts were getting too blunt. Meister this year is a guide/driver. In heaven we get our wages. He watches TV while he drives and everything that is like 'dønn'. |
|
Villgjess Jeg har sett villgjess flyve høyt over menneskers land. Jeg talte dem opp til tyve slik bare villgjess kan. Da hørte jeg en av dem rope: Vil du bli med oss nord? |
Wild geese I have seen wild geese fly high over humans' land. I counted them up to twenty such as only wild geese can. Then I heard one of them shout: Will you come with us north? |
|
Gjessene flyr sin metope høyt over menneskers ord. Langsomt fløy de sin bue til V-formens vinkel var rett. Intet kan gjessene kue. Intet har mennesket sett. Og tallet er litt for mye. |
The geese fly their metope high over humans' words. Slowly they flew their bow/curve untill the V-form's angle was right. Nothing can the geese cow. Nothing has humankind seen. And the number is a little too much. |
|
Det skjedde at ingen forstår. Så kan jo noen fornye - den er i sitt første år. Det listes mange foreninger. Det sier den andre logikk. I katalogens forgreninger kalles det bare et trick. |
It happened that nobody understands. Then somebody can renew - it is in its first year. There are many congregations listed. That tells the other logic. In the catalogue's branchings it is called only a trick. |
|
Due Hvorfor ser du på lysbryteren når du vet at den er i orden? Det kommer vel ingen og snur på den mens du har din tanke i torden? Når duen lander ved synagogen og slår sine hvite vinger, |
Dove Why do you look at the light-switch when you know that it is in order? There probably wont come anybody and turn it [around] while you have your thoughts in thunder? When the dove lands by the synagogue and beats its white wings, |
|
på begge sider av vindebroen har jorden blitt tørr som kingel. Vårherre kjenner hvert minste blad som føyer seg rundt på jorden og faller fra trærne ved byens bad og vet at det er i orden. Motoren dreier bestandig |
on both sides of the drawbridge the earth has turned dry like cobweb. The Lord knows every tiny leaf that curls around on the earth and falls from the trees by the city bath and knows that it is in order. The motor is turning always |
|
som jernbanetorgets mystikk. Treet, der det er vandig, hører en kosmisk musikk. Vannet kommer fra roten og går av på siste stopp. Motoren er på moten og fortiden sier du opp. |
like the railway station square's mysticism. The tree, where it is waterous, hears a cosmic music. The water comes from the root and leaves on the last stop. The motor is in fashion and the past you give notice to quit. |
|
Fink En elektrisk læresats tok av fra flyplassen og måtte bære pass fra flykassen. Det var en enkel stålullmann med reir ombord |
Finch An electric doctrine took off from the airport and had to carry passport from the airport funds. It was a simple steel-wool-man with nest aboard |
|
som hadde bygget får-ulv-vann som tror. Det ligger oceaners dyp i sandeltre og det er bavianers typ i mandelse. Motoren summer bestandig. |
who had built sheep-wolf-water that believes. There are oceans' depth in sandalwood and there are baboons' type in almondsee. The motor buzzes forever. |
|
Vi skal gjøre så godt vi kan der treets kjerne er vandig og leve i annet land. Det stiger fra intet større enn når den var drevet av vindtett i livets konsular. |
We will do as well as we can where the tree's core is waterous and live in another land. It rises from nothing larger than when it was driven by windproof in life's consular. |
|
Rødstrupe Han som gikk gjennom takene kom fra en annen tid - forstenet bakenfor laknene, forvandlet i ultrarapid. Det ordet kom vel fra Tranströmer i et dikt om et halvgått år |
Robin He who went through the roofs came from another time - petrified behind the bedsheets, transformed in ultra rapid. That word probably came from Tranströmer in a poem about a half-run year |
|
hvor lakenet er som dens drømmer som ikke har liggesår. Det vandret en engel på jorden som visste at vår eksistens - for alltid forseglet bak ordene - er ventetiden i mens. Og bølgene slår mot |
where the bedsheet is like the dreams of the one who does not have a bedsore. There wandered an angel over the earth who knew that our existence - forever sealed behind the words - is the waiting-time in mens. And the waves are washing against |
|
en stamme på morken rot slik følgene går mot. Du taler den ikke imot. Det ruller derover fra asfaltens sorte får, de rullende vover: Ny kunnskap fra gamle ljåer. |
a treetrunk on decayed root such as the consequences go towards. You do not speak against it. It rolls thereover from the asphalt's black sheep, the rolling waves: New knowledge from old scythes. |
|
Svarttrost Det er vel et stort mysterium om stedet der Moses sto ved tornebuskens arterium - at stedet var delt i to. Den ene delen var hellig med jordbunn og friske gress, |
Blackbird It is probably a great mystery about the place where Moses stood by the thornbush' arterium - that the place was divided in two. The one part was holy with soil and fresh grass, |
|
den andre var også hellig men ugresset var som gjess som hadde sitt utspring i tiden som ingen kunne forstå som del av vår friske viden. Tiden er det som må. Skapet er landskap hvis speilet er grått. |
the other was also holy but the weed was like geese which had their origin in the time which nobody could understand as a part of our sane knowledge. Time is that which must. The cupboard is landscape if the mirror is gray. |
|
Det er evighet i en plan. Kosmos er landskap hvis toget har gått et hus fra det ene og det annet. I denne imaginære visjon som leker rundt dette vann i den grånende kikkerts rasjon: Jeg kunne vært hennes mann. |
There is eternity in a plan. Cosmos is landscape if the train has gone a house from the one and the other. In this imaginative vision that plays around this water in the graying telescope's ration: I could have been her husband. |
|
Gulspurv Min behagelig hvite skjorte er som lyset på veggen. Tapetene er blitt borte men barndommen sitter i heggen. Lyset er vevet om kroppen slik tiden går gjennom et vindu, |
Yellow sparrow My pleasantly white shirt is like the light on the wall. The wallpaper is gone but the childhood remains in the bird cherry. The light is woven around the body like the time goes through a window, |
|
som kanten holder om proppen i kjøkkenbenkenes hindu. Det er bare dette ene som drømmene prøver å samle på eksistensenes scene: At tidene ikke blir gamle høyt over skapets hemmelighet |
like the edge that holds around the cork in the kitchenbenches' hindu. It is only this single thing that the dreams are trying to collect on the stage of the existences: That the times do not grow old high over the cupboard's secret |
|
og fyller den med den jord, løpe på strengenes evighet og fyller bevingede ord. Dine øyne er en lebensflekk når nymfen fyller mitt syn du ikke kan gjette, hvis brevet er vekk med høye buede bryn. |
and fill it with that earth, running on the strings' eternity and fill winged words. Your eyes are a Lebensfleck when the nymph fills my vision which you cannot guess, if the letter is gone with high curved eyebrows. |
|
Kråke Det hender i nostalgien at hjertet angrer på ord som skyldtes den svake siden av legemet på vår jord og sjelen den hadde bodd i i alle de lange år |
Crow It happens in the nostalgia that the heart regrets words that were due to the weak part of the body on our earth and the soul that it had resided in throughout all those long years |
|
som tankene hadde berodd i som tankenes banesår: Det hjertet kunne fortelle i tankenes monogram er hjertets renhet å velge det som bringer oss fram. De vakreste kvinner verden har sett - |
which the thoughts had retained/remained in like the thoughts' lethal wound: What the heart could tell in the thoughts' monogram is the heart's purity to choose that which brings us forwards. The most beautiful women the world has seen - |
|
at det som er 23, det er verden som ønsker en slik kvartett og 21 i sin ved. Man vil ikke ha teorien i bunn som om de forsøkte å nå det som skyldes materiens skjebne, en hund uten englene på. |
that that which is 23, it is the world who wants such a quartet and 21 in its wood. One does not want the theory on the ground as if they attempted to reach that which is due to the matter's fate, a dog without the angels thereon. |
|
Svane Man lever for det øde som over vannet går som lyset blir til føde og årene blir år. Det lever i det stille som liljene på vann, |
Swan One lives for the desolate that over the water goes like the light turns into nourishment and the years turn into year[s]. It lives in the silent/silence like the lilies on water, |
|
som linsen i din vilje når bare alt går an. Det står i strandens sivstrå som fingre på en hånd, som klokkesandens tid må renne i din ånd. Det er hestehodets galakse |
like the lens in your will when only anything is possible. It is in the strand's sedge straw like fingers on a hand, like the clocksand's time must run in your spirit. It is the horsehead's galaxy |
|
og overgår sin symmetri som rullet det ut fra en akse for ranslenes barbari. Nå har den en lugg i sin panne under solsikkers bølgende hav. En trehund bjeffer mot vannet under himmelens blå konkav. |
and transcends its symmetry as if it rolled out from an axis for the schoolbags' barbarism. Now it has a forelock in its brow under sunflowers' undulating ocean. A wooden dog barks towards the water under the heaven's blue concave. |
|
Hakkespett Gud skapte vel menneskets sfære for at noen skulle få se hvor vakker en vårkveld kan være med hemmelighetene. Det finnes et avtrykk i tiden som skyggen forteller deg om |
Woodpecker God probably created the human sphere in order for somebody to see how beautiful a spring evening can be with the secrets. There exists an imprint in time which the shadow tells you about |
|
at alt har sitt avtrykk siden når bare du vender deg om. Det står i den gamle fabrikken med rustent gjerde omkring at vårkveldene med skyggen er himmelens innerste ring. Det visne halm former en maske |
that everything has its imprint later when only you turn around. It is in the old factory with rusty fence around that the spring evenings with the shadow is heaven's innermost ring. The whithered straw forms a mask |
|
under skogholtets lave profil, over eføyens grønne flaske hvis bare du skjønte litt til. Vårherre har kristnet de franske over sitt grønne gull. Dette kristnede gull - det er ganske magiske indre Catull. |
under the grove's low profile, over the ivy's green bottle if only you understood a little more. The Lord has christianized the french people over its green gold. This christian gold - it is quite magic inner Catull. |
|
@at De kommer i små pakker til tankenes sakristi. De sier at verden er vakker i tankenes ungdomstid. Hun kommer med sine strofer og leser de høyt for meg. |
@at They come in small packages to the thoughts' sacristy. They say that the world is beautiful in the thoughts' youth time. She comes with her written lines and read them aloud for me. |
|
Hva synes De selv, herr Grover? Har ordene dannet seg i løpet av dette diktet? Jeg synes hun sitter parat og tenker at noe sviktet. Det gjorde det akkurat. Det har regnet i dag - denne dråpen - |
What do you think yourself, Mr.Grover? Have the words taken shape in the course of this poem? I think that she sits in readiness and thinks that something gave way. That it precisely did. It has been raining today - this drop - |
|
og plutselig stiller de svakt for ordene i denne dåpen - at stenen var åndens tak. Det blinker gull på min side. Det drømte - og lydbåndet gikk imellom det grønne vide. Vi har det også slik. |
and suddenly they are in a weak position for the words in this baptism - that the stone was the spirit's ceiling/roof. It glints from gold on my side. It dreamt - and the magnetic tape ran inbetween the green wide. We also have it like that. |
|
Språk Jeg har sett lyset fra rennestenene der jeg har sett det er vann. Det er en melding til menneskene at cats cradle går jo an. Der svinger lyset i baner som følger solens taktikk |
Language I have seen the light from the streets' gutters where I have seen there is water. It is a message to the humans that cats cradle is of course possible. There the light turns in trajectories which follow the sun's tactics |
|
når strålene går som svaner som flyter på vannets musikk. Det ligger i håndens bygning som strålene i ditt hår at virkelighetens skygning er tallet på dine år. Om gåten syntes uløselig - |
when the rays go like swans that float on the water's music. It lies in the hand's construction like the rays in your hair that reality's shadowing is the number of your years. If the riddle seems unsolvable - |
|
høstens dager er som en vårdag i et logrende veikryss. Der løser vi som er en detalj av en årsak den ene veien, den andre óg - Hun står der og venter med kake, fortolker mysteriet i undringens tog når du er på vei tilbake. |
the autumn's days are like a spring day in a tail-wagging road intersection. There solve we who are a detail of a cause the one way, the other as well - She stands there waiting with cake, interprets the mystery in the wondering's train when you are on your way back. |
|
Periskop Obst Obst Obstfelder: Tallet er tre. Fruktene som de nedfeller teller du med. Snøen ligger som silke over det ganske land. |
Periscope Obst Obst Obstfelder: The number is three/wood. The fruits that they wind-down-fall you will include in the count. The snow lies like silk over the total land. |
|
Syklene går som Rilke der hvor man sykle kan. Det ligger en katt under benken utenfor skolens hus. Kanskje er dette lenken jeg satte som flaggermus. Hva dine øyne har lest og sett |
The bicycles go like Rilke there where one bicycle can. There lies a cat under the bench outside the school's house. Maybe this is the chain I put up as a bat. What your eyes have seen and read |
|
der engen grønnes i sving kalles zenoiske gåte-flett: Mysterienes innerste ring. Det låter som vindene blåser med kvist i arkaisk nebb, som gjess som flyr over åser med hjemmeside på web. |
where the meadow greens in a curve is called zenoic riddle-plait: The mysteries' innermost ring. It sounds as if the winds are blowing with twig in archaic beak, like geese that fly over hills with homepage on the web. |
|
I neste fart Grantreet kan du ha rede i under lanternenes PEB slik at naturen, hvis den blir ledig, synger med svarttrostens nebb. Virkelighetens bannere blinker. Bruker du brenslene opp |
In the next speed The spruce you can have a nest in under the lanterns' PEB such that the nature, if it gets free, sings with the blackbirds' beak. Reality's banners blink. If you spend all the fuel |
|
ser du at skogenes grønnhet vinker bak sperregrensenes tropp. Der hvor veienes rundhet svinger leser kjerubene kart. Derfor folder de ut sine vinger - fordi du er neste fart. Det låter som bølgene vasker |
you will see the forests' green-ness wink behind the cordons' troops. There where the roads' roundness turn the cherubs are reading maps. Therefore they unfold their wings - because you are the next speed. It sounds as if the waves are washing |
|
tyve år etter at gråten var glemt, som asken som blir til asker. Revolusjonens harpe er stemt. Det låter som hjulene dreier. Trærne har brunt under svevende grønt, som fuglene flyr over heier seg som om seksti år var blitt skjønt. |
twenty years after the weeping was forgotten, like the ash that turns into ashes. The revolution's harp is tuned. It sounds as if the wheels are turning. The trees have brown under their swaying green, like the birds that fly over hills itself as if sixty years were been understood. |
|
Ballongantenne Jeg var blitt redusert til én åtteogtredve på noe vis. Visdommen er en sen alderdom til mitt lys. Fingeren var på telefonskiven der det var Obbas salutt: |
Balloon-antenna I had been reduced to one thirtyeight in some way. The wisdom is a late old age to my light. The finger was on the telephone dial where there was Obbas' salute: |
|
TEAM kunne gjøre det - timene teller vi opp til slutt. Her kan du se konsekvensene av dine regnbuers form. Dette er stedet som menneskene kaller sin norm. Det sies at ingen bør flette. |
TEAM could do it - the hours we count up in the end. Here you can see the consequences of your rainbows' form. This is the place which the humans call their norm. It is said that no-one should plait. |
|
Et barn gråter mot langsom musikk når foten satte på stigbrettet i revolusjonens tårer og blikk. Det er solen som kjenner giraffen - å si hva tilværelsen sa om lønnen ble gitt til affen og den skulle granske ditt ja. |
A child weeps against slow music when the foot put on the stepboard in the revolution's tears and looks. It is the sun who knows the giraffe - to tell what existence said if the wages were given to the affe and it should consider your yes. |
|
Så var det århundrets tabbe Med teaterstykket ville hun vandre. Men teatret ville ikke ha sånt. Den genren lurer de andre - ganske effektivt når det er lånt. Det er dårligste form for treverk. Jeg trodde at trikken hadde gått: |
And then there was the century's blunder With the theatre play she wanted to wander/exit. But the theatre didnt want such things. That genre cheats the others - quite efficiently when it is borrowed. It is the poorest form of woodwork. I believed that the tram had left: |
|
Six hallusinasjoner som én. Den var sterk! Der møtte jeg Brinken og Brodt. De stykkene hadde hun verpet. Og nå - der ser ut som om jeg har skjerpet Balloon og Balkong. Vi lever vårt liv under solen |
Six hallucinations like one. That was a strong one! There I met Brinken and Brodt. Those pieces she had [egg]-laid. And now - it looks as if I have sharpened Balloon and Balcony. We live our life under the sun |
|
i veikantens dype replikk for alt det vi gjorde på skolen - notisbokens hvite mystikk. Hva skjedde på jernbanetorget? Som brillene i ditt syn: Logikken som avlytter Norge over de buede bryn. |
in the roadside's deep comment/theatre-line for all that we did in the school - the notebook's white mysticism. What happened on the railway station square? Like the spectacles in your view: The logic that taps Norway over the curving eyebrows. |
|
Fra et inderlig sted Som en svarttrost i min hage synger hun sin sang: Hun sitter på telefonens mage og synger gang på gang. Hvorfor det tretter? Fortvilet - det blir fortegnet sterkt |
From an inner place Like a blackbird in my garden she sings her song: She sits on the telephone's belly and sings over and over again. Why it tires? Disconsolate - it is strongly aberrantly drawn |
|
og når den er hvilet blir den til verket. Kesant? Ugresset i min hage lukes av rivens tann. Nå synger hun natt og dage veiens og tidens sand. Det indre er aldri det ytre. |
and when it is rested it is turned into the work. Aintrue? The weed in my garden is picked by the rake's tooth. Now sings she night and daytime the road's and the time's sand. The inner is never the outer. |
|
Du tror ikke det går an hvis noen som ser det bytter det? Det er vel det som er vann. Det indre er alltid det ytre som rørte seg i et dyp, som kosmos-antennenes lyttere i sjelenes arketyp. |
You do not believe it is possible if some-one who sees it replaces it? That is probably what water is. The inner is always the outer that moved in a depth, like the cosmos-antennas' listeners in the soul's archetype. |
|
Bukse på seg Det som du ikke forstår er tilstanden i ditt rike. Det som du ikke formår forblir det ene og det like. Du skyver det inn med din høyre hånd og vet det er dverger. |
Trousers on self What you do not understand is the state of your kingdom. What you cannot obtain remains the one and the same. You push it in with your right hand and know it is dwarfs. |
|
De bodde jo her - med pannebånd og utsatte verger. Du sparker det opp med din høyre fot som håret sier han opp. Du ser at de ville, de kunne, de lot sjelen din bo i din kropp. Du reiser med Östersjöbanen |
They used to live here - with headband and postponed/endangered custody holders. You throw it up with your right foot like the hair gives him notice [up]. You see that they wanted, they could, they let your soul live in your body. You travel with the Östersjö line |
|
i sjelenes mytologi og gifter deg med en annen og tolker på nytt, fordi du må forpakte oss ærlig i bølgende åkerglans. Så kan du jo reise kjærlig bevissthetens egen sans. |
in the souls' mythology and marry another and interprets anew, because you must enlease us honestly in undulating field radiance. Then you can travel/raise lovingly the consciousness' own sense. |
|
38 Grinzing Leser du? Vi trodde at noen ville bo i disse hus. Vi bodde jo i den samme tro. Så blir jo natten lange og engen var så grønn. |
38 Grinzing Are you reading? We believed that somebody would live in these houses. We were housed in the same faith. Then turns the night 'longe' and the meadow was so green. |
|
Der trodde vi oss bange for våre netters søvn. Hypnotisk er det. Vittig. I dine alpers drøm. Du er anstendig, midt i ditt liv - en samesøm! Men aldri var boktrykkerkunsten |
There we believed ourselves 'afraide' for our nights' sleep. Hypnotic is it. Witty. In your alps' dream. You are decent, in the midst of your life - a lappseam! But never was the book-printing art |
|
av høstens kornåkergull en del av menneskebrunsten når nymånen engang blir full: "Det lukter sitron av agurken" og ser ut over landskapet, forteller at roten er murken, ruller med mannskapet. |
of the autumn's cornfield gold a part of the human sexual drive when the new moon once becomes full: "There's lemon smell from the cucumber" and looks out over the landscape, tells that the root is decayed, rolls with the crew. |
|
Damen med hunden Når høsten er kommet i teorier med tørrkniven krummet som skjorterier - det må kunne unngås at kraven blir våt. |
The lady with the dog When the autumn has come in theories with the dryknife curved like 'shirteries' - it must be avoidable that the collar gets wet. |
|
Når pyttenes is trås i morgenens båt går skipene lange på himmelens hvelv som kingelens sange. Du ser det jo selv. Det rakes løv av en kvinne |
When the puddle's ice is trodden in the morning's boat the ships go long on the heaven's vault like the cobweb's songs. You see it yourself. There are leaves raked by a woman |
|
på englenes eksistens, som brynes det noensinne hvis englene kom overens. Det sykler en kvinne i det fjerne og skapte den harmoni som bygger fra egen hjerne i hodebunn og symmetri. |
on the angels' existence, as if sharpened it ever if the angels came to an agreement. There bicycles a woman in the distance and created that harmony which builds from own brain in scalp and symmetry. |
|
Tittel At jeg ble plutselig hennes tre betyr at hun så meg som gut. Kan man se seg selv som fordel til venstre? Det var der ballen kom ut. Når du spiller ordet - er det lov da? Det er en venn av meg, det. |
Title That I suddenly became her tree means that she saw me as 'boye'. Can one see oneself as advantage to the left? That is where the ball came out. When you play the word - is it permitted then? It is a friend of me, that one. |
|
Du har dem vel grundig på tråden da. Det blir vel dyrt det da, det. Og hvor Norge har vært hen? I tidenes dal... Men jeg forstår den: Det er en regnestav! Så løftet jeg pannen fra pennen |
You have them thoroughly on the line, I suppose. That will be expensive, I'd guess. And where Norway has been? In the times' valley... But I understand it: It is a sliding ruler! Then I lifted the brow from the pen |
|
og vingene slår momentant. Tankene tenker på vennen, er hva småfuglene fant. Da griper jeg hjertets spade. Jeg ser ikke hva jeg vil - som vokser i hei og hadet. Slik ble vår verden til. |
and the wings beat instantaneously. The thoughts think of the friend, is what the small birds found. Then grab I the heart's spade. I see not what I want - that grows in hello and goodbye. In this way our world took shape. |
|
Mors dag Mama - føttene dine går foran meg som en grønn tråd, som dollaren når den formerer seg, som dollarens gode råd. Jeg kan ikke ha hatt Kants Messer i den. I sakristiet ligger den nå. |
Mother's day Mama - your feet go before me like a green thread, like the dollar when it procreates, like the dollar's good advice. I cannot have had Kant's Messer in it. In the sacristy lies it now. |
|
Den deler opp tanken og talen og tiden. Den måler opp hva den må. Tror du at tingene finnes i verden uten en rød tråd? Tankenes flytevest spinner den, er den. Tankene så hva de så. Det står vel i 24, |
It partitions the thought and the speech and the time. It measures what it must. Do you believe that the things exist in the world without a red thread? The thoughts' life jacket spins it, is it. The thoughts saw what they saw. It is probably [told] in 24, |
|
i løvtreets fine granitt, har 22 i sin slire, i oppmerksomhetsfeltet mitt. En vanndråpe faller mot ermet satt opp på en ramme av jern, vandrende opp langs skjermen. Men himmelens visshet er fjern. |
in the leaftree's fine granite, has 22 in its sheath, in my field of attention. A waterdrop falls against the sleeve put up on a frame of iron, wandering up along the screen. But heaven's certainty is distant. |
|
Vassa Det står så stille som rennende vann, som stater i telepati når alle sier: "Det går ikke an å høre din tanke si hva hjertet tenker i skumringens lys. Vi vet at i kroppens organ |
Waded It stands as still as running water, like states in telepathy when everybody says: "It is not possible to hear your thought say what the heart thinks in the dusk's light. We know that in the body's organ |
|
er hjernens tanke hva hjertet bys. Vi vet at det ikke går an". Da teller de tanken der to blir én i mavens fantastiske gulp. Da faller språket som synkende sten under ringer i hjertets kulp. Som når en grense forsakes, |
the brain's thought is what the heart is offered. We know that it is not possible". Then they count the thought where two turns into one in the belly's fantastic belch. Then falls the language like sinking stone under rings in the heart's deep pool. As when a border is renounced, |
|
skumsprøyten synes for oss, viker det sanne tilbake, kastet blant annet boss, og ordene begynner å halte som var den en hjørnetann tilbake til barndommens spalte: "Hun er en evighets-and". |
the sea-foam is visible to us, retreats the true, thrown among other garbage, and the words start limping as were it a canine tooth back to the childhood's column/opening: "She is an eternity duck". |
|
Savonarolas tanke Mennesker reiser i rom. Jeg sitter og hviler blant dem og jeg grubler og tenker på om jeg noensinne har gått frem. Fuglene reiser i tid som byggekunstenes hjem. |
Savonarola's thought Humans travel in space. I sit and rest among them and I ponder and think if though I have ever progressed. The birds travel in time as the home of the art of building. |
|
Savonarola var i tanken som tenkte dem. Husene tett i tett bak løvverkets grønne skur skildrer mitt synske vett. Tiden ligger på lur. Dette landskapet skygger sitt grønt |
Savonarola was in the thought that thought them. The houses tightly and tightly behind the foliage's green shed describe my clairvoyant intelligence. The time lies in ambush. This landscape shadows its green |
|
og hang med hodene tyngre, forteller om det du nettopp har skjønt at når vi kom frem var vi yngre. Dette landskapet henger sitt brunt som dreier sitt hode om. Rovfuglen kaster sitt legeme rundt mellom det hvite skum. |
and hung with its heads heavier, tells of what you have just understood that when we arrived we were younger. This landscape hangs its brown which turns its head around. The bird of prey throws its body around inbetween the white foam. |
|
Viserens klubber Han smeller pennen i bordplaten: "Vi kan ikke tenke oss noe mer latterlig enn denne jordplaten som bøyer seg opp og ned!" Da skriver du talen om i skrift og pennen krummer seg om |
The pointer's clubs He bangs the pen in the desk-plate: "We cannot think of anything more ridiculous than this earthen plate that bends itself up and down!" Then you rewrite the speech into script and the pen curls itself around |
|
den første bokstaven... den andre... din stift slipper papirflaten som holder pigmentet fast i sin hånd, den hule hånd med de linjer som skriver bokstaven på himmelens bånd: Italias sypresser og pinjer! Diktene startet så lykkelige |
the first letter... the second... your pen/nib/nail leaves the paper's surface which holds the pigment fast in its hand, the hollow hand with those lines that write the letter on heaven's band: Italy's cypresses and stone pines! The poems set out so happily |
|
ved kanten av Szentmártonkáta. Det er det som var det fryktelige - i titallssystem var det satt av. Dette landskapet spiller i hvitt. Vi reiste i hurtigtogsfart. En sval fred gjemmer det dypt i sitt som tegningene på et kart. |
at the border of Szentmártonkáta. That is what was so terrible - in decimal system it was reserved/decided. This landscape plays in white. We travelled in express train speed. A cool peace hides it deeply in its like the drawings on a map. |
|
Og jeg kan garantere dagen Hvorfor tror du mennesker bader eller synger i et kor? For å lage 180 graders vinkel der jeg bor. Det er grunnen til at mange tror at mennesket er ett |
And I can guarantee the day Why do you think people take a bath or sing in a choir? For making a 180 degrees angle where I live. That is the reason why many believe that mankind is one |
|
med naturen, med de lange netter under stjernestøv. I det kalde nord er sneen hvit som pudder på din karm når du åpner vindusveden med din overjordiske arm. Vil du støtte kontekst i vertsekolltiden |
with the nature, with the long nights under stardust. In the cold north the snow is white as powder on your sill when you open the window wood with your supernatural arm. Will you support the context in the vertsekoll time |
|
på tjuesjuende-tjueåttende vogn som åpner seg mot et hulrom i den på den sekstende og siste perrongen? Landet skalv når Vårherre så det. Jeg satte min fot på skafottet: "Jeg tror ikke noe på det". Vi dro klokken ti tjueåtte. |
on the 27th-28th wagon which opens against a hollow space in it on the 16th and last platform? The land trembled when the Lord saw it. I put my foot on the scaffold: "I do not believe it". We left at 10:28 o'clock. |
|
Betingelsen Jeg mente det var hellig som landskapet som lå foran ditt legeme, en veldig hendelse du så. Det kom fra fremmed klode med månesigden på. |
The condition I meant that it was holy like the landscape that lay in front of your body, a great event that you saw. It came from a distant globe with the moonsickle on. |
|
Det var blitt formet i ditt hode med drømmene du lå. Du vet det: Alt som teller har byssa ned før ni. Det er drømmene som veller opp på livets sti. Mysteriene spiller trombone. |
It had been formed in your head with the dreams you laid. You know it: Everything that counts has byssa down before nine. It is the dreams that well up on life's path. The mysteries play trombone. |
|
Nå stanser det mens vi sover. Du kunne trenge en kone, kaster tilbake der over, taler med dobbelt parti, fulle av skinnende kull, i regnbuenes symmetri av det elektriske gull. |
Now stops it while we sleep. You could need a wife, throws back thereover, talks with a double part, full of shining coal, in the rainbows' symmetry of the electric gold. |
|
Svare De to høyballene lå ikke tett men så slik ut på litt avstand. Så flyttet toget seg, ett for ett, og ballene skiltes ved lavvann. Det skyldtes vel kanskje regntrekket som omgav det tørre høy. |
To answer The two hayballs lay not tight but it looked like that at some distance. Then the train moved, one by one, and the balls split by low water. It could have been due to the raincover that surrounded the dry hay. |
|
Det store havet av tegntrekket skyldtes galaksenes bøy. Med slik aritmetisk ko-aksial er kjempegod førtid det samme. Det smuldrer imellom, det store hav, av handlingene i en ramme. En far og en datter sykler om kvelden |
The great ocean of signcover was due to the galaxy's bow. With such arithmetic co-axial is very good pretime the same. It crumbles inbetween, the big ocean, from the acts in a frame. A father and a daughter bicycle in the evening |
|
når eplet faller på skrå. En due stiger mot høsthimmelen, fra grenen mot taket og SÅ. En due fløy over vannet. Vi kunne ha funnet en annen, en ønskekvist for din panne. Da ville det falt mot sanden. |
when the apple falls aslant. A dove rises towards the autumn sky, from the branch towards the roof and SAW. A dove flew over the water. We could have found another, a divining rod for your forehead. Then it would have fallen towards the sand. |
|
Gluppeboka Menneskets mysterier er moten som syns i en trappeoppgang. Vennskap skyver på roten, stønner en annen gang. Jo, i denne tiden ville det brytes i stjernenes støv. |
The slupbook Mankind's mysteries are the fashion that is seen in a stairway. Friendship pushes on the root, groans another time. Yes, in this time would it break in the dust of the stars. |
|
Hør, det banker i milde netter under det fjerne løv. Se, nå klatrer hun over fra de andre sidenes selv. Alt dette skjer mens du sover i den andre tidens modell. Kvelden er vakker som evigheten |
Listen, it knocks in the mild nights under the distant leaf/leaves. See, now climbs she over from the other sides' self. All this happens while you sleep in the other times' model. The evening is beautiful like eternity |
|
som tvinner i parallell. Toget mot Timisoara er væten i teorienes kveld. Høsten avgir de siste frukter og lengter mot mere vann. Barna danser og kroppene bukter og tidene av din tann. |
that twines in parallel. The train to Timisoara is the humidity/['wheat'] in the theories' evening. The autumn gives off the last fruits and longs towards more water. The children dance and the bodies twist and the times of your tooth. |
|
Kattunger Hun hadde allerede gått litt for lenge på denne skolen de entret med og hadde mistet litt kraft i vinge imellom kjolene hun slentret med. Tumulter det var, igen, igen, igen, som masser beveger seg i en seng. |
Kittens She had already gone a little too long to this school which they entered with and had lost a little force in wing inbetween the dresses she sauntered with. Tumults there were, igen, igen, igen, like masses moving in a bed. |
|
Den venstre hånden var oljeriggen som skjøv seg fremover på sokkelen. Det var med midtskrav og glosebok imellom det ene og annet hjem. Nå starter toget som tiden tok. Nå skyver høyre hånden seg frem. Du stanset ved gule plommer |
The left hand was the oil rig that moved forwards on the seabed. It was with midhatch and glossary inbetween the one and the other home. Now starts the train that the time took. Now pushes the right hand itself forwards. You stopped by yellow plums |
|
som menneskets badevett. Så grep du fra dype lommer trianglenes silhuett! Det er tilværelsens gåte i kritiske øyeblikk når du skulle granske dens måte i vennskapets dype trick. |
as human bathing rules/intelligence. Then you grasped from deep pockets the triangles' silhouette! It is the existence's riddle in critical moments when you should study its ways in the friendship's deep trick. |
|
Den blitte Nå skræver hun opp på sykkelsetet med benets fantastiske schwung. Du ser hun er ikke blant de fete. Du ser hun er ganske ung. Nå stiger hun inn på toalettet og snur seg mot dørens karm. |
The becomed Now parts she up on the bicycle seat with the leg's fantastic schwung. You can see she is not among the fat ones. You can see she is quite young. Now steps she into the toilet and turns towards the doorpost. |
|
Nå lukker hun døren, hun vet du har sett det, med sin jomfruelige arm. Det er vel i menneskets væremåte å bli sin bevissthet vár. Nå lukker hun seg mot vinterens gåte som fotografiet du tar. Så spruta jeg rundt, sa sjelen |
Now she closes the door, she knows you have seen it, with her virginal arm. It is probably in the human way of being to become one's consciousness 'wary'/'aware'. Now she closes herself towards the winter's riddle like the photo you take. Then I spurted around, said the soul |
|
til en flatere silhuett - å snakke slikt landsmål i bjellen om motor-mysterienes vett! Sagmuggen vasket i vannet mot himmelskyggenes land. En flue fløy mot din panne som rektangler og ringer i vann. |
to a flatter silhouette - to talk such rural language in the bell about the motor-mysteries' sense! The sawdust washed in the water against the heavenly shadows' land. A fly flew towards your forehead like rectangles and rings in water. |
|
Fallskjerm Det ser ut som en mafioso som skriver sin memoar og gir den til kjenne med lås på. Jeg snur meg i fotefar. Det kom fra en deilig pike, hun er søtten eller noe slikt, |
Parachute It looks like a mafioso who is writing his memoir and gives it to public attention with lock on. I turn around in footsteps. It came from a lovely girl, she is seventeen or something like that, |
|
som hadde forstått mitt rike og min poetiske plikt. Det er som en klar krystallflakong med vått salt - det hviteste slaps: En lapis philosophorum i min poesis synaps. En tryllestavs kilevett gransker: |
who had understood my kingdom and my poetic duty. It is like a clear crystal flacon with wet salt - the whitest slush: A lapis philosophorum in my poetry's synapse. A magic wand's cunei-sense studies/examines: |
|
Det er skolebokstavenes navn, den tid som hjertet forvansker - at man kan føle det savn. Det var noe annet enn selvet som vandret på høye ben. Så fikk man en ting fra hvelvet. Det finnes til slutt bare én. |
It is the school-letters' name, that time which the heart confuses / makes difficult - that one can feel the yearning. It is something else than the self that wandered on tall legs. Then one got something from the vault. There is finally only one. |
|
Hvor linjen trekkes Det er ikke alltid sjarmerende om mursteinsdøren er en lav en og jernet er ikke armerende i denne delen av haven. Du sier at han er dobbelt så tynn som han som var her i går. |
Where the line is drawn It is not always charming if the brickstone door is a low one and the iron is not [concrete-]reinforcing/armouring in this part of the garden. You say that he is doubly thin compared with the one who was here yesterday. |
|
Det er juli måned, nei juni, så synd at almanakkene står. Forstørrelsesglasset skle ut av en tube. Det skulle du aldri ha sett. Du har vel også gått på et UB kurs av en blå silhuett som var det et skip på et bølgende hav |
It is the month of july, no, june, what a pity that the almanacs have stopped up. The magnifying glass slipped out of a tube. That you should never have seen. You have probably also gone to a University Library course of a blue silhouette as were it a ship on an undulating ocean |
|
som hviler i bokhyllen min i svimlende fart på det dreiende nav over ryggsøylen din. Da kjenner duen sin evighet i et hagestativ. Det er bare himlens bevissthets som vet som et håndrotsmassiv. |
that rests in my bookshelf in a staggering speed on the turning nave over your spine. Then the dove knows its eternity in a garden rack. It is only the heaven's consciousness that knows like a hand-root solid. |
|
Det mangler Facebook Det er ikke noe lesbart over munnen som snakker her og det som er nedenfor dette lover ingenting arbitrært. Det var som den forferdeligste stemning og kanskje forferdeligste sted. |
Facebook is lacking There's nothing readable over the mouth that is talking here and that which is below this promises nothing arbitrary. It was like the most terrible mood and maybe most terrible place. |
|
Det lå jo som fatted i dyrenes emning og kanskje som fatted i ed. At det er smaadikt og noen ord med håndskrift i strandens sand er som Italia når høsten er stor. I Italia roper de badevann. Slik ville de tenke: Det finnes bevis, |
It lay as if 'graspted' in the animals' origins and maybe as if 'graspted' in oath. That it is liddlepoems and some words with handwriting in the strand's sand is like Italy when the autumn is great. In Italy they shout bathing water. Such would they think: There exists proof, |
|
gjenvinner legemet sin form. Det kunne vært menneskehetens forlis trykket inn i dens norm. Det sitter en due i en avlyttingsmast - at hvilen er sølibat. Det tog som trekker sin tunge last, det står i den hellige stat. |
if only the body regains its form. That could have been humanity's shipwreck pressed into its norm. There sits a dove in a surveillance mast - that the rest is celibacy. That train which pulls its heavy load, it stands in the holy state. |
|
BJ Det skjedde i den egyptiske part, azt jelent, hogy det å få barn er for noen den riktigste start, for andre er det for faren å skyve skjortene i et skap til venstre på høyre siden |
BJ It happened in the egyptian part, azt jelent, hogy that, to get children, is for some the rightest start, for others it is for the father to push the shirts in a cupboard leftwards on the righthand side |
|
til hos: Også har jeg den med virak... Du skriver vel hele tiden? Det har vel kanskje noe å si om skjorten er prins eller pave spesielt når dere har tenkt å gi den til meg - som bursdagsgave! Rovfuglen seiler på vindens drag |
until at: And I have that one with celebration... I suppose you write all the time? It is probably of some importance whether the shirt is a prince or a pope in particular since you have planned to give it to me - as a birthday present! The bird of prey sails on the winds' breathing |
|
for ellers var det umsonst: En-to-tre ganger - de kraftige slag som flom, litus og blomst, på åker og på parkeringsplass Molde tings du har sagt - som utgjør den felles bevissthets flass like supermakt. |
since otherwise were it in vain: One-two-three times - the powerful beats like flooding, litus and flower, on field and on parking lot Molde tings you have said - which make up the common consciousness' dandruff like superpower. |
|
Adam Tanken du tenker med er stjernen i stjernebanen. Det sies at vi skapte sted på forholdet ditt til en annen. I tankenes grå symmetri er virkeligheten en annen |
Adam The thought you are thinking with is the star in its trajectory. It is said that we created place on your relation to another one. In the thoughts' gray symmetry the reality is another |
|
når tankenes blå sakristi er kirkeskipet til vanen. I religionenes tid bodde hun som vil skrive det. Men tankene sa: Jeg trodde det var mens hun skive det. Det sier det er som et drivhus av glass |
when the thoughts' blue sacristy is the churchnave of custom. In the religions' time lived she who will write it. But the thoughts said: I believed it was while she slice[d] it. It tells that it is like a greenhouse of glass |
|
viser sitt lår, glemt på åker og parkeringsplass - visshet du får. Den sier: 'Min vilje er ikke mitt fag' og tolket det som 'sverdfisk'. Mitt yrke er hammer og filigranssag. Da skrur du vel uten risk. |
showing its thigh, forgotten on field and parking lot - certainty you get. It says: 'My will is not my field' and interpreted it as 'swordfish'. My profession is hammer and filigree saw. Then you can screw without risk. |
|
Eva Et sted som har tilhørt barndommen er udelelig i sin per se med masse rom, og i rommene fløyter toget som tre når hånden griper mot lysbryteren og lukker døren i en krok. |
Eve A place which has belonged to the childhood is indivisible in its per se with lots of rooms, and in the rooms the train whistles like t[h]ree when the hand grasps for the lightswitch and closes the door in a corner. |
|
It's snøball, and that, sier skattyteren og setter sinnene i kok. Det er kanskje til deg, sier Lomvik Hansen, en yter av dimensjon. Hvis barndommens by er som nåtidssansen yter vi din pensjon. Svanen dreier sitt hode |
It's snowball, and that, tells the taxpayer and sets the minds a-boiling. It is maybe for you, tells Lomvik Hansen, a payer of impressive amounts/dimensions. If the childhood's town is like the sense of presence we will render your pension. The swan turns its head |
|
under tvil. I himmelens loggbok sto det: En gang til. Det blinker skarpt i det grønne løv, når jeg skal skrive, som henger under stjernenes støv. Men nuet skal blive. |
in doubt. In heaven's log it was written: One more time. It glints sharply in the green leaf, when I shall write, that hangs under the dust of the stars. But the Presence shall Last. |
|
Lazarus Jeg kunne vært mer spontan i dag som når springfjæra sprang i natt i madrassen når navnet var Blom i et fag og tanken var utenat. Da sendte man brevet to HORGAN express, til Bergen sendte man det. |
Lazarus I could have been more spontaneous today as when the spring sprang sprung last night in the mattress when the name was Blom in a profession and the thought was by heart. Then one sent the letter to HORGAN express, to Bergen one sent it. |
|
Du bodde i SUPPORT med vinterbless og stempel og frimerke. Men setter HELT og får betalt for det. Det er bare sånne fag igjen på universitetene. Å, var jeg spontan i dag! De snakker om svanen i dag |
You lived in SUPPORT with winterblaze and date stamp and postage stamp. One calls it HERO and gets paid for it. There are only such fields of study left at the universities. Oh, were I spontaneous today! They talk about the swan today |
|
- står på gress - som svømmer på elvens drag - en sypress! Hah, visste de bare hvor lekkert - for de små - som var den en blåhvit pjekkert - i det grå! |
- stands on grass - that swims on the river's current - a cypress! Hah, knew they only how delicious - for the small ones - as were it a bluewhite reefer [jacket] - in the gray. |
|
Tabitha (Dorcas) Ringduen er min beste venn. Hun sitter på svenskeantennen med altmulig vestlandspoeten og A-relasjonene, men det var det som var venninne - Ga Ga også enda litt til, |
Tabitha (Dorcas) The ringdove is my best friend. She sits in the Sweden-antenna with all sorts of westland poet and the A relations, but that is what was a girlfriend - Ga Ga and yet a little more, |
|
Syncerya Jász Syncerya - en kvinne som hadde skapelsens ventil. Det var plankevann, det, ved husfoten, tidlig. SÅ komma Savnet omkring. Is there a forskjell, really? Nå er det ingenting. Hva fingeren talte i togets pasjon |
Syncerya Jász Syncerya - a woman who had creation's valve. That was plankwater, that, at the housefoot, early. SAW comma Yearning/Sawnet around. Is there a difference, really? Now there is nothing. What the finger counted in the train's passion |
|
som ankeret faller - som regnes i lyshastighetens rasjon som ankeret kaller. Og solsikkene sto i aldrende flor på en kvist. I togets kupé var det varmt - og jeg tror for å bli bevisst. |
like the anchor is falling - as is it counted in the lightspeed's ration like the anchor is calling. And the sunflowers stood in an ageing blossom on a twig. In the train's compartment it was hot - and I believe in order to get conscious. |
|
Det forteller hun lett Jeg angrer som henne - var stjernen i paradis, så skyggene renne fra skuldrenes kryss og trærne sto høye i valmueglans. |
That she easily tells I regret like her - was the star in paradise, saw the shadows run from the shoulders' cross and the trees stood tall in poppy splendour. |
|
Jeg så henne bøye sin søyle på langs. Så måtte vi lete under himmelens gys. Jeg så hennes sete i valmuens lys. Mitt tog kom presis klokken ti tjuesju |
I saw her bow down her spine forwards. Then we had to search around under the heaven's shiver. I saw her seat in the poppy's light. My train came precisely at 10:27 |
|
og lytter til kveldens rustikk og svingte meg opp mot den hellige Gud, lyser i kveldens mystikk. Jeg talte 1001 slanke trær i den første himmel. Min telling var ikke engang binær - når kateterets vrimmel. |
and listens to the evening's rustics and swung me up towards the holy God, shines in the evening's mysticism. I counted 1001 slender trees in the first heaven. My count was not even binary - reaches the tumults of the teacher's desk. |
|
Men ikke at det har blitt godkjent Og lyset var hellig som fuglenes stil og høyballen veldig som vannets profil der to blir til en slik som gruppene før. |
But not that it has been accepted And the light was holy like the birds' style and the hayball grandiose like the water's profile where two turns to one like the groups before. |
|
Han er borte på en måte som gjør at det ikke kan hel- bredes så lett. Du så det jo selv: Vårherre er tête. 36 godsvogner talte jeg visst, |
He has disappeared in a way which makes that he cannot be heal- ed so easily. You saw it yourself: The Lord is tête. 36 goods wagons I think I counted, |
|
hage, et gammelt hus, trukket av lokomotivets gnist, fuge, en brennende busk. Godstoget stanset foran min penn og en kvinne med kullsvart hår mens jeg sto og ventet på hovedstadsekspressen i jakke som gir mens den får. |
garden, an old house, pulled by the locomotive's spark, fuge, a burning bush. The goods train stopped before my pen and a woman with coal-black hair while I stood and waited for the express train to the capital in a jacket that gives while it gets. |
|
Men det så tomt ut Og mens jeg stirret på takrennen tordnet toget forbi, det evig henrullende tog på skinnene løp på en rullende tid. Og noen ordbøker øver sin pant og lyder et brukbart navn |
But it looked empty And while I stared at the roof gutters the train thundered by, the eternally arolling train on its rails ran on a rolling time. And some dictionaries rehearse their deposit and obey a usable name |
|
i stikkordene i den øverste kant. Der suger de språkets savn. Men togene farer på jernakustikk i en rullende jødisk syntaks slik ordbøkene taler tidens mystikk. Nå starter vel toget straks mot jorden i nattens dype dump |
in the cue words in the upper edge. There they suck the language's yearning. But the trains run on iron acoustics in a rolling hebrew syntax like the dictionaries speak the time's mysticism. Now the train probably soon starts towards the earth in the night's deep 'dump' |
|
to svarte fugler som sammen løsning enn dette stønnende komp. De speiles i samme stammen uten den kritiske geografi. Det bladgrønne nikker begeistret uten å tenke den tanke som vi: På jorden er himmelen meislet. |
two black birds that together solution than this groaning accompaniment. They are mirrored in the same trunk/tribe without the critical geography. The leafgreen nods enthusiastically without thinking the thought which we: On the earth the heaven is chiselled. |
|
Alle diktere Mat og drikke er utporsjonert i fuglenes restaurasjon når sabbatens hvile er velpasjonert i sin synkronisasjon. Når fuglenes vann er det sorte lys og maten det grønneste håp, |
All poets Food and drink are portioned out in the birds' restauration when the sabbath's rest is well passioned in its synchronization. When the birds' water is the black light and the food the greenest hope, |
|
da synger trost i den grønne bys utrasjonerte dåp. Det står i ikonets mysterium at veien tilbake er avl der lysets og mørkets arterium møtes på veggens gavl. Når rosebedene tørster, |
then sings the thrush in the green city's out-rationed baptism. It says in the icon's mystery that the way back is breeding where the light's and the darkness' arterium meet on the wall's gable. When the rosebeds thirst, |
|
passerer med flettet hår, når hårene dannes av børster: Mannen med hvit stokk går. Det må ikke være en tilfeldighet. Jeg finner veien tilbake, drevet av vennskapets veldighet, setter sitt kryss i taket. |
passing with plaited hair, when the hairs are made from brushes: The man with a white stick walks. It must not be a coincidence. I find the way back, driven by the friendship's mightiness, puts its cross in the ceiling. |
|
Og noen ble stående utenfor Og noen ble stående utenfor for å rapportere på det fremmede fenomenet som bor på dette mystiske sted. Har du mer på et hjørne i løpet av en dag |
And some were left outside And some were left outside in order to report on the alien phenomenon that lives on this mystic place. Have you more on a corner in the course of a day |
|
kan det ha vært en bjørne- tjeneste av noe slag. Det vet du da godt om. Du spikrer langs kanten hvis planken er råtten fra noen som fant den. Materien skapes av ånden |
it could have been a dis- service of some kind. That you well know. You nail along the edge if the plank is rotten from someone who found it. The matter is created by the spirit |
|
med krystallklar metallisk klang slik hånden griper om hånden sin fot i sin sko for sin gang når fingrene danner en spole. Det er høst i luftens pastell. Slik danner man også skole - spiller mot rødmens kveld. |
with crystal clear metallic sound like the hand grasps around the hand its foot in its shoe for its walk when the fingers make up a coil. There is autumn in the air's pastel. In this way one makes school [of thought] - plays against the blushing's evening. |
|
Hammerschlag Det vokste den ensomme rose i en landeveis gruslagte kant. Så kom det en gartner med pose og flyttet den hjem til de blant den skjønnhetens have som kjenner vår innerste sympati. |
Hammerschlag There grew the lonely rose in a roadside's gravelled edge. Then came a gardener with a pouch and moved it home to those among that garden of beauty which knows our innermost sympathy. |
|
Den vokste og trivdes med venner og egen familie fordi dens lykke var skjønnhetens bur. Så ville den endelig smake på skjønnhetens indre natur. Og gartneren bar den tilbake. Da flyver det ugler i tiden |
It grew and throve with friends and own family because its happiness was the beauty's cage. Then finally it wanted to taste the inner nature of beauty. And the gardener carried it back. Then owls are flying in time |
|
og tømmer fra Libanon. Der lever de kanskje siden av himmelens tid på lån. Du bærer en skygge på pannen, en rose på midtre dekk. Du skulle ha vært en annen som fører det jordiske vekk. |
and timbers from Lebanon. There they perhaps later live on the heaven's time by borrowing. You carry a shadow on the forehead, a rose on the mid deck. You should have been another who carries the earthen away. |
|
For å rapportere på det fremmede fenomenet Det er fulker nesten alt i hop som krysser banens vei og tordnen ruller utenfor når jeg skal hvile meg. Jeg setter meg som glosebok i lenestolen min. |
In order to report on the alien phenomenon They are fulkers nearly all of them who cross the way of the track and the thunder is rolling outside when I want to rest myself. I sit down like a glossary in my easy chair. |
|
Den webstern var da fyldig nok. Den alfabeter sin kunnskap som et gammelt vers. Måten har gergerlig forandret på sin helkommers. Det var da ergerlig som sier: Du hadde en mørk-aktiv ånd, |
That webster was, though, thick enough. It alphabetizes its knowledge like an old verse. The method has gergerly altered its complete commerse. That was annoying that says: You had a dark-active spirit, |
|
et reservoar med en fortann. Nå teller du tiden i fremtidens hånd på en dørstokk til annet land. Når froskene stiger over med hundreder seil og rep da drømmer du mens du sover i skyenes høye begrep. |
a reservoir with a front tooth. Now you count the time in the hand of future on a threshold to another country. When the frogs are stepping over with hundreds of sails and ropes then you dream while you are sleeping in the high concepts of the clouds. |
|
Mennesker pakker sine øyne i vekst Den store mohikaner red på alt forbi - en langsom fransiskaner i en drømmetid. Jeg styres av selviske diskontinuiteter. |
Humans pack their eyes in growth The great mohican rides on all past - a slow franciscan in a time of dreaming. I am guided by selfish discontinuities. |
|
Du taler med dine pelviske Krist-ånd-annuiteter. Jeg drømmer ofte om en jente jeg kjente, om hennes hofte om min rentesrente. Hun henger med hodet ned. |
You talk with your pelvic Christ-spirit-annuities. I often dream about a girl I knew, about her hip around my compound interest. She hangs with her head down. |
|
Hun er strålende vakker som hun trenger vel pengene. Er det 'licence' du snakker om? Med griffel skriver hun på grafittplaten som kunne blitt konen din. Det er ofte bare på glideflaten hun holder om fingeren sin. |
She is radiantly beautiful like she probably needs the money. Is it 'licence' you are talking about? With a slate pencil you write on the graphite plate who could have been your wife. It is often only on the gliding surface that she holds around her finger. |
|
Det er ekspertisen i vårt daglig brød Mange temaer unngikk min ånd som dette store treet - fjernt det syntes, men nær min hånd. Du hadde ikke tid til det. Det skjulte sin avstand i tidens løp oppi forden. |
It is the expertise in our daily bread Many themes escaped my spirit like this big tree - distant it seemed, but near my hand. You didn't have time for that. It hid its distance in the course of time up in the ford. |
|
Du må gjøre deg mere flid med det i din orden, med dine fastsatte vers. Ingenting holder seg virkelig skjult. På grunn av din finger på tvers låter det ikke hult. Selv mønsteret på trekket forteller |
You must be more diligent with it in your order, with your settled verse. Nothing remains really hidden. Because of your finger athwart it doesn't sound hollow. Even the pattern on the cover tells |
|
kanhende som 23. Det visste du ikke heller: Vestlandslistene! Det lyser av gamle bøker, av lokomotivet fra Sogn, når pekefingeren søker den blåmalte småvindus vogn. |
maybe like 23. That you didnt know either: The westland's lists! It shines from old books, from the locomotive from Sogn, when your index finger searches the blue-painted small-windowed wagon. |
|
Som en tilfeldig lathans Lyset skaper sin ensomme glans når veien er dunkel, som kvinnen som føler deg i sin dans. Også er du onkel. Det blir som å drikke på landevei, som å spise på nattcafé. |
Like a coincidental lazyman The light creates its lonely sheen when the road is dark, like the woman who feels you in her dance. And you are uncle. It is like drinking on a countryside road, like eating in a night café. |
|
Inne i skogen viser hun seg hvis du har tid til det. Du kan reise din bajonett på hodet som var du en gitterflekks år. Da lyser det i visjonenes kode med guitar og en børste av hår. Ringduen ser - og han sitter på |
Inside the forest she reveals herself to you if you have the time for it. You can raise your bayonet on your head as were you a gridstain's year/[wound]. Then shines it in the code of visions with guitar and a brush of hair. The ringdove sees - and he sits thereon |
|
så lenge den har bensin. En rødstrupes livseliksir titter på, forvandler seg selv til vin. I den dype magiske hvile, blant dem Bergen Skyteklubb, på divanens tablett, en kile med kanter, hjørner og stubb. |
as long as it has petrol. A robin's life elixir peeps thereon, transforms itself into wine. In the deep magic rest, among them Bergen Shooting Club, on the divan's tablet, a wedge with edges, corners and stub. |
|
En pedagogs musikk Glasset beveger seg selv i psykokinese og persiennene treger seg selv. De vil ikke lese. Det er musen som sier det med sin kropp |
A pedagogue's music The glass moves itself in psychokinesis and the window shades tardy themselves. They don't want to read. It is the m[o]use who says it with its/her body |
|
slik vievannet vier det i katedralens hopp. Det er din bevissthet som tror at verden er hel, at husrommene der du bor er hennes sjel. Visjonens detalj-leser sto der |
like the holy water consecrates it in the cathedral's hop. It is your consciousness that believes that the world is integer, that the house-rooms where you live are her soul. The vision's detail-reader stood there |
|
mens treet vaier i vind. En håndfull av skrutrekkerhoder er motoren fylt med bensin. Rigvedaen henger i hop slik: Bensinen fra havets dyp - et spileverk som går i ROP slik der treet er arketyp. |
while the tree sways in wind. A handful of screwdriver heads is the motor filled with petrol. The Rigveda is composed like that: The petrol from the ocean's depth - a gridwork that goes in ROP like that where the tree is archetype. |
|
Her finner vi landet Det finnes en faktor som kalles for tvil. Den ligner på maktord som ligger inntil den tanken du tenker - dikt-intuisjon! - |
Here we find the country There exists a factor that is called doubt. It resembles power-words that lie nearby the thought you think - poetic intuition! - |
|
når nattmørket senker seg om din pasjon. Bevisstheten sover når drømmene tror på diktenes lover. Er det her du bor? Trevarenes stabel detter |
when the darkness lowers itself around your passion. The consciousness sleeps when the dreams believe in the poems' laws. Is it here that you live? The woodware's pile falls |
|
den nakneste kyst. Tankene tenker før og etter sitt innerste bryst - arketypenes redundans - og synker mot null. Tankene tenker sin manns lerret og ull. |
the nakedmost coast. The thoughts think before and after its innermost breast - the archetypes' redundancy - and sinks towards zero. The thoughts think its man's canvas and wool. |
|
I full statistikk Katten satt vakt ved den nye tomt og døren var lagt i det røde rommet. Høsten har kommet og luften er klar. |
In full statistics The cat was on guard by the new site and the door was laid in the red room. The autumn has come and the air is clear. |
|
Det var i det rommet hvor våren var noe som lignet på fortidens stans. Hanegal skingret i kveldskonkordans. Tanken er åndens form |
It was in that room where the spring was something that resembled the past's stop. Rooster-crow sounded shrill in evening's concordance. The thought is the form of the spirit |
|
og nettverket er i ditt hode. Pinjene vokser som norm hen til en annen klode. Kvinnen finner sin form, det brusende hav: Går det så går det på rullende nav. |
and the network is in your head. The stone pines grow like a norm away to another globe. The woman finds her form, the roaring ocean: If it goes then it goes on rolling nave. |
|
Over vannet Spurvene skyflet seg over parkeringens asfaltplass. Det er menneskesansningens lover som taler om soppens palass. Tingene får sin betydning i dagenes symmetri. |
Over the water The sparrows shuffled themselves over the parking's asphalted lot. It is the human sensation's laws that talk of the mushroom's palace. The things get their meaning in the days' symmetry. |
|
Hun er vakker. Hun drikker sin rydning i kveldsskyggens svale tid. Det mørkner så langsomt i Szolnok og bildøren lukker seg ved kjøpesenterets holdnok, litt til. Da sukker jeg. Noen sier at tankene gror, |
She is beautiful. She drinks her clearing in the evening shadow's cool time. It darkens so slowly in Szolnok and the car door closes [itself] at the shopping centre's holdnok, yet a little more. Then I sigh. Some say that the thoughts grow, |
|
ser du en edderkopp. Er det derfor det visner trær - som på en skyfri sopp? Andre sier at tankens stær ser vi en løshunds dag for å vite hva ånden er: Stillhetens åndedrag! |
if you see a spider. Is that why trees are whithering - as on a cloudfree mushroom? Others say that the thought's starling we see on a stray dog's day in order to know what the spirit is: The breathing of silence! |
© John Bjarne Grover
On the web 3 december 2024
Last updated 7 december 2024