Stillhetens åndedrag - #48. Eva
John Bjarne Grover
| 0 | 48. Eva | 48. Eve |
| | | |
| 1 | Et sted som har tilhørt barndommen | A place which has belonged to the childhood |
| 2 | er udelelig i sin per se | is indivisible in its per se |
| 3 | med masse rom, og i rommene | with lots of rooms, and in the rooms |
| 4 | fløyter toget som tre | the train whistles like t[h]ree |
| | | |
| 5 | når hånden griper mot lysbryteren | when the hand grasps for the lightswitch |
| 6 | og lukker døren i en krok. | and closes the door in a corner. |
| 7 | It's snøball, and that, sier skattyteren | It's snowball, and that, tells the taxpayer |
| 8 | og setter sinnene i kok. | and sets the minds a-boiling. |
| | | |
| 9 | Det er kanskje til deg, sier Lomvik Hansen, | It is maybe for you, tells Lomvik Hansen, |
| 10 | en yter av dimensjon. | a payer of impressive amounts/dimensions. |
| 11 | Hvis barndommens by er som nåtidssansen | If the childhood's town is like the sense of presence |
| 12 | yter vi din pensjon. | we will render your pension. |
| | | |
| 13 | Svanen dreier sitt hode | The swan turns its head |
| 14 | under tvil. | in doubt. |
| 15 | I himmelens loggbok sto det: | In heaven's log it was written: |
| 16 | En gang til. | One more time. |
| | | |
| 17 | Det blinker skarpt i det grønne løv, | It glints sharply in the green leaf, |
| 18 | når jeg skal skrive, | when I shall write, |
| 19 | som henger under stjernenes støv. | that hangs under the dust of the stars. |
| 20 | Men nuet skal blive. | But the Presence shall Last. |
© John Bjarne Grover
On the web 23 october 2023